Trist utgang

Ulykka ved oppredningsverket i Svea like før jul legger stein til byrden for Store Norske. At en ung mann måtte amputere en arm er tragisk for ham, men også for selskapet. Forut for ulykka hadde Store Norske-direktør Per Andersson gjentatte ganger gitt uttrykk for bekymring for skadeutviklingen i Svea. De mange skadene førte til at Store Norske ved to anledninger i fjor valgte å stanse arbeidet. Til sin egen internavis Bedriftsnytt uttalte Andersson i september i fjor: «Vi har vedtatt at vi skal stanse alt arbeid og ta timeout når vi har en uakseptabel utvikling i skadesituasjonen. Det er viktig at vi stanser opp og tenker oss om, for vi vet at mange små skader til sist fører til noe langt mer alvorlig. Det kan vi ikke tillate.»

Sist det skjedde en dødsulykke i Svea var i juli 2005. En mann omkom i Svea Nord-gruva under gjennomslag inn til et gammelt driftsområde. Sammenlignet med tidligere tiders mange dødsulykker, er utviklingen svært god. Ulykka før jul er likevel alvorlig, fordi den kommer på toppen av så mange mindre alvorlige skader. Og, ikke minst, fordi den skjer til tross for at Store Norske ved alle anledninger terper på sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet. Gjennomslagsulykka i Svea Nord sommeren 2005 kunne kostet flere arbeidere livet, og ville da høyst sannsynlig ført til nedleggelse av norsk kulldrift på Svalbard. Det forklarer hvorfor Store Norske fokuserer så hardt på HMS (helse, miljø og sikkerhet).

Store Norske er en statsbedrift, og kravet fra myndighetene er krystallklart. Det er fastslått i alt av dokumenter som handler om kulldrifta på Svalbard. Riksrevisjonen satte for fem år siden i gang en undersøkelse av statens eierinteresse i Store Norske. Bakgrunnen var blant annet dødsulykka i 2005. Riksrevisjonen stilte særlig spørsmål ved om sikkerhetsarbeidet var gjennomført i samsvar med Stortingets forutsetninger, og om Nærings- og handelsdepartementet i tilstrekkelig grad hadde fulgt opp at selskapet ivaretok Stortingets forutsetninger på dette området. I stortingsmeldingen om Svalbard fra 2009, Svalbardmeldingen, sies det at «ivaretakelse av fullgod sikkerhet tilknyttet gruvevirksomheten er den viktigste oppgaven til selskapets ledelse og styre».

Hvor mye Store Norske enn terper på dette med sikkerhet, hjelper det ikke om de ansatte ikke legger stor nok vekt på det. Uten dermed å mene at det er tilfellet ved førjulsulykka. De mange ulykkene «før i tida», skyldtes langt på vei en urgammel kultur. En «det-som-skjer-det-skjer»-holdning. En inngrodd nordnorsk fatalisme, at det som skjer er forutbestemt. Store Norske har langt på vei klart å få bukt på dette, men fortsatt gjenstår arbeid. Samtidig er det klart at et selskap aldri kan sikre seg helt mot at ulykker skjer. Det er kun mulig ved at alt som surrer og går, stanses. At selskapet pakker sammen og avvikler.

Birger Amundsen