Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Tøft, Tora

 

Tøft, Tora

Det som ikke er like lett å bli klok på, er ørkenvandringer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.02.2014 kl 15:28

Norges mest omstridte byste for tiden, befinner seg midt i Longyearbyen. Det som var ment som en gave gitt i beste mening av Det Norske Svalbardselskap, har utviklet seg til å bli en uverdig og pinlig sak for alle parter. Administrasjonssjef Lars Ole Saugnes hadde ikke sittet lenge i stolen før han slo fast at han ikke ønsker bysten av Robert Hermansen inne i næringsbygget, som jo er et rådhus og en bygning som representerer det offisielle Longyearbyen. Begrunnelsen er til å forstå.

Det som ikke er like lett å bli klok på, er ørkenvandringer. Bysten har stått bak hjørnet inne i foayeen en god stund, men det ble først fart i den offentlige diskusjonen igjen da Saugnes tok opp hansken. Store Norske takket etter litt betekningstid høflig nei til bysten av mannen som sørget for at gruveselskapet tjente penger i Svea. Saugnes gikk egentlig bare tjenesteveien, men også for den statseide hjørnesteinsbedriften var konklusjonen at det vil være et uheldig signal å takke ja. Enten man vil det eller ikke, ligger det mye symbolikk i at offentlig forvaltning eller statseide selskap tar imot et monument over en person som faktisk er dømt.

Diskusjonen har fortsatt, men den har fram til nylig vært forunderlig fri for alternativer. Derfor er det befriende når Svalbard Museum nå går ut og klart sier de ønsker monumentet. Det er ikke mulig å styre unna Hermansen når historien om Svalbard og gruvedriften på Svalbard skal skrives, uavhengig av hva han har gjort. Derfor må også bysten bli tatt vare på, og dette er også museets oppdrag. Derfor er det bra av museumsdirektør Tora Hultgreen at hun gir et utvetydig uttrykk for museets holdning. Analogien til polarforskeren Adolf Hoel, som museet har et maleri av i magasinet er også god: Selv om folk begår feil må historien tas vare på. Dette er ingen frifinnelse av Hermansen, men eksemplene gjennom historien er mange. Det er mulig hun også har tenkt tanken, men uenigheten i lokalsamfunnet er med på å gi bysten en historisk verdi utover hovedpersonen selv.

Næringsbygget kan heller aldri bli en verdig plassering for bysten, og strengt tatt hører den heller ikke hjemme her. Ei heller på torget eller noe annet offentlig sted. Men det er ikke god skikk å gi bort gaver. Nå skal Det Norske Svalbardselskap bestemme seg for hva som skal skje med bysten. Deretter vil Saugnes komme med en innstilling til politkerne som i kraft av å være ombudsmenn og -kvinner, faktisk er eiere. Svalbardposten kjenner til at det nå er minst tre som har meldt sin interesse. Ved siden av museet står blant andre Karlsberger pub klar til å ta imot bysten, og vil sågar bygge om for å gi den et sted den kan være til et eventuelt gruvemuseum står klart. Hermansen er helt klart hos sine egne, der de henger på veggene, gruvebusene, som han i sin tid ledet.

Det viktigste er uansett at bystesaken blir avgjort raskt. Forhåpentligvis bli det det nå.

Nøkkelord

Siste nytt i Leder

Gratulerer

Store Norske har betydd mye for mange.

Klarere retning

Nå må det settes fart i det videre arbeidet.

Ikke prioritert nok en gang

Det er en stor jobb å prioritere hva som er riktig pengebruk.

Været gjør  noe med oss

Selv om dette har vært en hendelse vi helst skulle vært foruten, så har det vært en læringssituasjon som kan være nyttig.

Ble hørt

Om de konkluderer med at noen skal straffes eller ikke er det uansett viktig at etterforskningen gir flere svar.

Svikter byen

Sysselmannen, lokalstyre og sykehuset i Longyearbyen har ikke vært informert under prosessen. Dette er sterkt beklagelig. Den 14. november samles direktørene i de regionale helseforetakene for å beslutte fremtidig ambulansefly-struktur.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!