Leder:

Tenk på et tall

Bjørneforskningsprosjektet har fått falle relativt stille.

Publisert
Eirik Palm, redaktør

2.000 mennesker – 3.000 isbjørner. Omtrent slik er et av slagordene i markedsføringen av Svalbard. Dette er feil. Sannheten er at det i beste fall er rundt 3.000 bjørner, sannsynligvis adskillig færre, og da snakker vi om det som kalles barentshavbestanden. Tallet er forbundet med stor usikkerhet, og baserer seg på en telling gjennomført mer enn ti år tilbake. Konklusjonen fra denne tellingen er at bestanden teller mellom 1.850 og 3.400 individer. Det er et enormt spenn.

Anslaget kommer fra den store tellingen på norsk og russisk side i Barentshavet i 2004, fra Spitsbergen i vest til Frans Josef Land i øst. Svakheter i beregningsmetoden gjorde at spriket ble så stort. Denne sommeren skulle en ny norsk-russisk telling foretas, og Klima- og miljødepartementet satte av 10 millioner kroner på årets statsbudsjett til formålet. For isbjørnen er en truet art, men ingen vet hva klimaendringene til nå har gjort med bestanden. Det vi imidlertid vet er at det har blitt mindre sjøis, at vintrene med isfrie fjorder blir flere og at det gjør noe med mattilgangen. I tillegg kommer miljøgifter.

Hvordan det har gått med isbjørnen i området siden 2004 får vi altså ikke vite i denne omgangen, for norske forskere fikk ikke slippe til på russisk side i sommer. Dermed faller store deler av prestisjeprosjektet. Det skjer i en periode med et kjølig forhold mellom Russland og vesten. Kanskje er det for å unngå å skape en spent situasjon, men bjørneforskningsprosjektet har fått falle relativt stille. Verken departementet eller polarinstituttet, som ellers er flink til å fortelle om hva det holder på med på nettsidene sine, har skrevet så mye som en linje om avslaget. Ingen Svalbardposten har vært i kontakt med, vil si noe om hva som kan ligge bak.

"Bjørneforskningsprosjektet har fått falle relativt stille"

Trøsten for de som er opptatt av isbjørn, er at tellingen på norsk side blir desto mer nøyaktig, når den nå starter. Budsjettet på 10 millioner kroner brukes i stedet på norsk side, og antakelig får vi et mer presist anslag på og rundt Svalbard, enn vi noen gang har hatt. Bortkastet er det derfor slett ikke. Men, mens en del av bjørnene er stedsbundne, er andre svært mobile, og vandrer mellom de to øyrikene i Høy-Arktis. Forskere håper nå at Russland vil gjennomføre en telling på egenhånd, men det må skje snart og maksimalt to år etter den norske. Ellers kan ikke tallene beregnes mot hverandre.

I så fall kan det gå et nytt tiår – kanskje mer – før vi får oversikten Norge håpet på å få i år.

Powered by Labrador CMS