Svalbard for nordmenn?

Lav lønn og skyhøye boutgifter frister ikke nordmenn til å komme hit.

Publisert

Antall utenlandske innbyggere øker i takt med at reiselivsnæringen og forskning blir større og viktigere næringer. Statistikken viser nå at det er 35 prosent utenlandske borgere fra mer enn 50 nasjoner i de norske bosetningene på Svalbard.

Svalbardtraktaten står uansett støtt. Den er ikke avhengig av antall nordmenn. Det er norske lover som gjelder på Svalbard og suvereniteten er udiskutabel. Mange hevder likevel at nedbyggingen av gruvesamfunnet kan utgjøre en fare eller trussel for norsk bosetting. Fakta er i alle fall at andelen utenlandske borgere som bor i Longyearbyen og Ny-Ålesund er økende. Et spørsmål vi kan stille til de sentrale politikerne er da, hva vil vi egentlig med Svalbard? Og hvor viktig er det at det er norsk bosetting her, og hvor stor skal den være? Ett av hovedmålene i svalbardpolitikken (Svalbardmeldingen) er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Den nye svalbardministeren, Sylvi Listhaug, er ikke veldig konkret, men mener det er grunn til å følge med på utviklingen og ha en god balanse mellom antall norske og utenlandske statsborgere.

Reiselivet genererer flere og flere arbeidsplasser både når det gjelder guider og hotelldrift. Flere hotellsenger gir plass til flere gjester og skaper også flere jobber. Men disse jobbene er ikke attraktive for nordmenn. Lav lønn og skyhøye boutgifter frister ikke nordmenn til å komme hit. (Se sak side 4-6). Hotellsjefen selv sier: «De som tjener minst, betaler mest for å bo.» I tillegg er det nesten umulig å skaffe seg bolig. Svalbardposten har satt søkelys på boligsituasjonen i Longyearbyen både i forrige avis og i denne. Mange står nå helt uten bolig. Samtidig leier flere ut ulovlig på Airbnb i Sjøområdet mens lokale myndigheter ikke har planer om å gripe inn. (Se sak side 8 og 9).

Hva var det som gjorde Svalbard attraktivt for nordmenn hvis vi ser 20, 30 eller 40 år tilbake i tid? Gode lønninger og velferdsordninger, ordnete boligforhold, lav skatt og store skattefordeler trakk mange hit. Hva er annerledes nå? Nordmenn kommer til Svalbard for gode naturopplevelser, spennende jobbmuligheter og lav skatt i en kortere periode. Det er mange fordeler med å bo her. Folk stiller opp for hverandre, det er et multikulturelt samfunn med de fordeler det gir for store og små. Vi har også et rikt kulturliv som mange benytter seg av.

Men det er også mange ulemper. Det er stor utskifting, og et nesten umulig boligmarked for private aktører. Det generelle lønnsnivået, spesielt i reiselivsnæringen, er lavt. Skredfare og jevnlig evakuering av deler av byen har blitt en del av hverdagen. Et våtere og varmere klima påvirker både folk, fauna og dyreliv.Hvordan blir framtiden? I hvor stor grad er det strategisk viktig å drifte denne øya på vegne av resten av verden? Tilstedeværelse og medbestemmelserett i Arktis har tidligere vist seg å ha stor betydning for blant annet fiskerettigheter. Sentrale myndigheter har i samarbeid med lokale myndigheter ansvar for å stimulere til norsk bosetting. Men det mangler gjennomføringskraft og det må legges en klar strategi for hvordan de skal nå målene.

Powered by Labrador CMS