Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Stillheten etterpå

Leder – 19. juli 2013

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.07.2013 kl 13:07

Vi vet ikke når det skjer, men det kommer til å skje. Breen ligger foran oss i all sin velde, slik den har ligget siden før vi begynte å pusle med våre små båter og utforskertrang. Det kalde draget smyger seg over vannet bort til der vi står.

Og lyset. Det blå lyset, fanget i isen. Men noe mer enn blått. Det intense, insisterende, gjennomborende blåskjæret. Det som får oss til å stå helt i ro. Bare øynene våre flakker. Skal det ikke skje snart?

Og øyeblikket. Når noe av breen slipper taket. Vi ser det, trekker pusten, den kalde klossen stopper i lufta, som om øyeblikket fryses av isens iboende kulde. Det stille sekundet varer en evighet.

Og lyden. Det dumpe drønnet når kalven treffer vannet. Vannstrålen som skytes opp og buklander med hissige smell. Ropene våre når vi ser på hverandre og skjønner hva vi har sett.

Og stillheten etterpå.

I august 2012 var det en vond stillhet som la seg etter kalvinga ved Esmarkbreen. Franske Ghylaine Pouseler mistet livet da brekalven traff fast land og isklumper ble slynget mot båten hun satt i. I dette nummeret av Svalbardposten publiseres for første gang bilder fra ulykka. Å se den lille båten og de store massene gjør inntrykk, og er nok en påminnelse om at naturen er stor her vi lever.

Striden står om avstanden var stor nok. Foreldrene til Pouseler sier nei. Sysselmannen, statsadvokaten og riksadvokaten sier ja. At ingen kompetente instanser er i stand til å bedømme avstanden presist på bakgrunn av bildet, synes vi er rart.

Foreldrene til Pouseler gir Sysselmannen hard medfart. De hevder at alt de hørte fra dem var en telefon om at datteren var død. Etterpå var det stille. Det tok tid å få utlevert politi- og obduksjonsrapport.

Det er lett å forstå foreldrenes sinne og skuffelse, og det må Sysselmannen ta til seg. Vanskeligere er det å ta innover seg foreldrenes krav om lovpålagte sikkerhetsavstander for å beskytte turister. Naturen på Svalbard er stor, og storheten ligger i det utemmede. Skal man eliminere all risiko, må sikkerhetssonen strekke seg helt til turistenes hjemsted. Det vil si at de aldri setter sin fot på denne øygruppa. Det er ingen løsning. Vi vil heller legge et sunt ansvar på selskapene. De må vise klokskap og kjenne naturen. Det er viktigere enn regler på så og så mange meter. Breen brer seg som den vil, og det er vi som er på besøk. Og som i stillhet skal takke for audiensen.

Stillheten ligger også over Longyearbyen for tiden, kun avbrutt av vaggende flokker av cruiseturister. Men det er ikke en vond stillhet. Det er bare et forventningsfullt sus av sommer.

Siste nytt i Leder

Gratulerer

Store Norske har betydd mye for mange.

Klarere retning

Nå må det settes fart i det videre arbeidet.

Ikke prioritert nok en gang

Det er en stor jobb å prioritere hva som er riktig pengebruk.

Været gjør  noe med oss

Selv om dette har vært en hendelse vi helst skulle vært foruten, så har det vært en læringssituasjon som kan være nyttig.

Ble hørt

Om de konkluderer med at noen skal straffes eller ikke er det uansett viktig at etterforskningen gir flere svar.

Svikter byen

Sysselmannen, lokalstyre og sykehuset i Longyearbyen har ikke vært informert under prosessen. Dette er sterkt beklagelig. Den 14. november samles direktørene i de regionale helseforetakene for å beslutte fremtidig ambulansefly-struktur.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!