Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Stillheten etterpå

Leder – 19. juli 2013

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.07.2013 kl 13:07

Vi vet ikke når det skjer, men det kommer til å skje. Breen ligger foran oss i all sin velde, slik den har ligget siden før vi begynte å pusle med våre små båter og utforskertrang. Det kalde draget smyger seg over vannet bort til der vi står.

Og lyset. Det blå lyset, fanget i isen. Men noe mer enn blått. Det intense, insisterende, gjennomborende blåskjæret. Det som får oss til å stå helt i ro. Bare øynene våre flakker. Skal det ikke skje snart?

Og øyeblikket. Når noe av breen slipper taket. Vi ser det, trekker pusten, den kalde klossen stopper i lufta, som om øyeblikket fryses av isens iboende kulde. Det stille sekundet varer en evighet.

Og lyden. Det dumpe drønnet når kalven treffer vannet. Vannstrålen som skytes opp og buklander med hissige smell. Ropene våre når vi ser på hverandre og skjønner hva vi har sett.

Og stillheten etterpå.

I august 2012 var det en vond stillhet som la seg etter kalvinga ved Esmarkbreen. Franske Ghylaine Pouseler mistet livet da brekalven traff fast land og isklumper ble slynget mot båten hun satt i. I dette nummeret av Svalbardposten publiseres for første gang bilder fra ulykka. Å se den lille båten og de store massene gjør inntrykk, og er nok en påminnelse om at naturen er stor her vi lever.

Striden står om avstanden var stor nok. Foreldrene til Pouseler sier nei. Sysselmannen, statsadvokaten og riksadvokaten sier ja. At ingen kompetente instanser er i stand til å bedømme avstanden presist på bakgrunn av bildet, synes vi er rart.

Foreldrene til Pouseler gir Sysselmannen hard medfart. De hevder at alt de hørte fra dem var en telefon om at datteren var død. Etterpå var det stille. Det tok tid å få utlevert politi- og obduksjonsrapport.

Det er lett å forstå foreldrenes sinne og skuffelse, og det må Sysselmannen ta til seg. Vanskeligere er det å ta innover seg foreldrenes krav om lovpålagte sikkerhetsavstander for å beskytte turister. Naturen på Svalbard er stor, og storheten ligger i det utemmede. Skal man eliminere all risiko, må sikkerhetssonen strekke seg helt til turistenes hjemsted. Det vil si at de aldri setter sin fot på denne øygruppa. Det er ingen løsning. Vi vil heller legge et sunt ansvar på selskapene. De må vise klokskap og kjenne naturen. Det er viktigere enn regler på så og så mange meter. Breen brer seg som den vil, og det er vi som er på besøk. Og som i stillhet skal takke for audiensen.

Stillheten ligger også over Longyearbyen for tiden, kun avbrutt av vaggende flokker av cruiseturister. Men det er ikke en vond stillhet. Det er bare et forventningsfullt sus av sommer.

Siste nytt i Leder

Bjørnen sover Ikke

I ettertid må vi være veldig glad for at isbjørnbinna og de to ungene møtte på en erfaren bjørnekjenner som selv ordnet opp og jaget bjørnene ut av boligområdet.

Sunt med mer konkurranse

«En konkurrerende matbutikk vil være positivt for forbrukerne»

Nytt år, store endringer

«La oss håpe det nye året vil gi mest av det gode».

En julehøytid til ettertanke

Ta vare på samholdet, vær der for hverandre, se hverandre og gi hverandre klemmer, akkurat som i fjor.

Sikring krever tid og penger

Storsamfunnet må nå trå til og sørge for samfunnssikkerhet og trygghet for byens befolkning.

Viktig å minnes  i fellesskap

Også tragedier er en viktig del av vår historie

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!