Spørsmålene etterpå

En måned er snart gått siden det fatale skredet hvor to mistet livet og elleve hus ble knust. Det er lenge til sårene gror, og noe kommer alltid til å fremstå som dype arr. Likevel må vi nå våge å stille de ubehagelige spørsmålene om hvordan dette kunne skje. Hvor sviktet det? Hva må vi gjøre? Etter skredet har det fra offisielt hold vært uttalt at det kom overraskende, men kunne – og burde – det vært tatt forholdsregler?

"Kunne – og burde – det
vært tatt forholdsregler?"

Beretningene er forskjellige, men alt tyder på at skredfaren har vært kjent. I forrige utgave skrev vi om rapporten som Norges Geotekniske Institutt (NGI) laget i 1992, hvor det ble konkludert med at skred kunne nå ned til husene tre til fem ganger i løpet av et århundre. Vi vet også at det i forkant av skredet var dager med svært dårlig vær med mye snø. Den beste måten å få et svar på, er å la eksterne øyne undersøke. Når lokalstyrelederen sier til Svalbardposten i dag at han ønsker en uavhengig gransking, er det et naturlig og fornuftig neste skritt.

Ifølge NRK har det tidligere vært en form for overvåkning av skredfaren på Sukkertoppen, men denne overvåkningen skal på et tidspunkt ha stoppet opp. For ett år siden, etter at en 21-åring mistet livet i et skred i Fardalen, var mangelen på skredvarsel på Svalbard et tema. Nå blir det skredvarsler her og på nettjenesten varsom.no er det mulig å laste ned døgnvarsel med faregrad for Longyearbyen. Dette er et viktig skritt, for det er ingen grunn til at mennesker i dag ikke skal kunne være trygg hjemme. Til det er kunnskapen i dag for stor.

Siden 19. desember har det vært vist en imponerende innsats, en rørende omtanke og et solid samhold i lokalsamfunnet. Dette er en verdi som er uvurderlig og en nøkkel til trivsel på et sted så langt fra storsamfunnet. I dag presenterer vi også sokneprest Leif Magne Helgesen som Årets svalbardianer. Det var hele tiden tett løp mellom Helgesen og Svalbard Turn, og stemmegivningen må ikke minst sees i sammenheng med innsatsen som har vært gjort på tampen av året. Begge kandidater har på ulikt vis vært representanter for folket etter tragedien før jul, og stemmegivningen er en kvittering for en viktig rolle.

Det er umulig å garantere på vegne av naturen, men en ny slik tragedie, må aldri få skje igjen. Vi må vite hva som sviktet, om styrker og svakheter. Og dette er viktig, ikke minst fordi klima og værforhold er i sterk endring. Det er lett å være etterpåklok, men de ubehagelige spørsmålene må uansett stilles.