Skjønn – og erfaring

Svalbard kan være farlig, selv nå som alt stråler. Ja, kan hende særlig nå. I mars 2009 omkom en mann i et snøskred under lek med snøskuter i det stupbratte Hiorthfjellet. I årene forut for skredet tok Longyearbyens bolde menn seg rett som det var opp fjellsiden, helt til topps på det 900 meter høye fjellet. Det var på mange måter imponerende å se en slik gærning i fri dressur. Stå der og se ham tyne skuteren til det ytterste for å nå toppen, for så å suse nedover fjellsiden. Slike stunt har til alle tider vært forbeholdt unggutta, aldri ei jente, blottet for nerver som de er.

Siden 2009 har det knapt vært skuterspor i Hiorthfjellet. Inntil nå. Glemselens tunge slør har tydeligvis senket seg, og da er det «på han igjen» i fjellet. Kunnskap har en egen evne til å forvitre her nord, og trenger åpenbart oppfrisking. Ikke minst på Svalbard hvor gjennomtrekk får selv den hardeste sannhet til å smuldre opp. Selv landet forvitrer, fjellene og breene. Enkelte breer raser framover, og tar tilbake land og fjord de har gitt fra seg. Andre ligger der og lurer, og sender nå og da fra seg en kalv eller flere ut i havet.

I august i fjor ble en fransk kvinne drept av en slik iskalv i Ymerbukta, en liten knult bare. Kvinnen var uten erfaring, og hadde derfor kjøpt en fiks ferdig tur til Svalbard sammen med sin samboer. Båten de reiste med var fransk, turoperatøren sveitsisk og guidene visstnok erfarne. Enkelte av oss husker tilbake til Hornsund i 2007, da et russisk turistfartøy med en kaptein av samme kaliber som gutta på vei opp Hiorthfjellet, kjørte skuta uforsvarlig nær en bre som kalvet. Hans dumskap førte til at 23 mennesker ble skadet, flere av dem alvorlig.

Siden ulykka med den franske kvinnen i Ymerbukta, er det brukt mye ressurser på å finne ut hvor nær brefronten gummi­båten hun satt i befant seg. Etter Hornsund-ulykka ble 200 meter anbefalt som minimumsavstand. Alt dette med avstand til en brefront er imidlertid svært svevende, og særdeles vanskelig å praktisere i og med at ingen som befinner seg om bord i en liten gummibåt har muligheter til å bedømme avstanden. Det lar seg simpelthen ikke gjøre. Å ferdes med båt, stor eller liten, krever erfaring. Uansett hvor i verden en befinner seg. Svalbard har sine lurende farer, som andre steder har sine. Å blindt forholde seg til grenser i form av et visst antall meter, selv om de kun er anbefalte, er ikke videre klokt. Det er det derimot å bruke hodet. På havet er det snakk om sunt skipperskjønn, av samme opprinnelse som sunt bondevett.

Alt tyder på at guiden om bord i gummibåten, i tillegg til guiden i den andre gummibåten, som også befant seg uforsvarlig nær brefronten i Ymerbukta, manglet erfaring. Blir en passasjer truffet av en isklump fra en kalvende bre, er båten åpenbart for nær. Det er kun gjennom erfaring at farer kan bedømmes, og unngås. Liten erfaring må imidlertid ikke forveksles med uflaks.

Birger Amundsen