Sekken full

Saksordfører for Svalbardmeldingen, Trine Skei Grande(V) har brukt fire dager i Longyearbyen for å få tilbakemeldinger på meldingen som ble lagt fram i vår. Hun har hatt møter med flere bedrifter, næringsforeningen, forsknings og utdanningsmiljøet, ledelsen i Longyearbyen Lokalstyre, lokalpolitikere, Sysselmannen, og fagforeningene og ledelsen i Store Norske. At hun setter av så mange dager viser at det er viktig å få innbyggerne sine innspill om hvordan fremtiden skal være på Svalbard.

Noe skuffende var det at bare halvfull sal møtte opp til folkemøtet mandag. Dette var en fin sjanse for alle i byen til å dele bekymring og tanker for hvordan det robuste familiesamfunnet, som i meldingen har blitt til det levedyktige familiesamfunnet, skal drives videre. (Til sammenligning samlet BBC sin visning av TV-serien “Life on the Edge” to fulle kinosaler dagen før.)

Skei Grande kunne sikkert ønske seg enda flere på talerstolen og enda større temperatur i salen, men det ble likevel lagt frem viktige innspill. Mange av de som var på talerstolen delte de samme bekymringene om fremtiden når det gjelder Store Norske og den rollen hjørnestensbedriften skal ha. Både Store Norske selv og andre etterlyste en klarere eierskapsstrategi og retning for selskapet, med rette.

Etter fire møtetette dager i byen har Skei Grande forhåpentlig fått med seg mange gode og viktige innspill til meldingen som kan bidra til en klarere retning og tydelige signaler og rammevilkår for de som vil satse her.

Utenriks og forsvarskomiteen ved saksordfører Skei Grande skal avgi sin innstilling til Stortinget i midten av oktober. Innen den tid må alle viktige innspill ha kommet på bordet. Foreløpig dato for behandling av Svalbardmeldingen i Stortinget er satt til 22. november.

Meldingen som legges fram bør være mer konkret på hva staten faktisk vil og kan bidra med. Regler og rammeverk må ikke sette en stopper for interessenter som står klare til å satse på næringsutvikling. Det er stort behov for å legge til rette for nyskaping og utvikling for en by som i lengre tid har vært i krisestemning. Staten må ta ansvar for at kritisk infrastruktur blir sikret framover, det gjelder både energisituasjonen og havnestruktur. Det er ikke lenger rom for en vente og se-holdning, det kan sinke utviklingen av det varierte næringslivet som skal bære Longyearbyen videre og være med på å sikre norsk bosetning.