Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Rett venstre fra sentrum

Fattet: Venstre gjorde ikke stort vesen av seg under valgvaken, men Eriik Berger (t.v.) var spent og Terje Aunevik (bakerst) fikk seg en overraskelse. De andre ved bordet er Ingrid Vinje (nærmest), Robert Nilsen og Oddmund Rønning. FOTO: Christopher Engås

Leder:

Rett venstre fra sentrum

Analyse: Det så lenge ut for at Ap skulle gjøre rent bord på Svalbard. I stedet var det nykommeren Venstre som trakk det lengste strået. Hvorfor ble det slik?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.10.2015 kl 07:10

Stemningen var i starten svært god rundt Arbeiderparti-bordet under valgvaken på Kroa mandag kveld. Ifølge målingen som Norfakta gjennomførte for Svalbardposten, lå de an til å ta ni av femten mandater i det nye lokalstyret. Den samme målingen viste at Høyre ville bli største opposisjonsparti med tre mandater, sammen med MDG og Venstre med henholdsvis to og ett.

Om dette fikk Ap til å slappe av i sluttspurten vet bare Ap, men målingen førte utvilsomt til tre ting:
• Høyre, MDG og Venstre fikk ei hektisk helg, og brukte tiden de hadde til å sanke stemmer.
• Flere usikre og sofasittere tok veien til stemmelokalet.
• Vi fikk en mobilisering, sannsynligvis for å hindre et så sterkt hegemoni som målingen kunne tyde på.

"Det er i grunnen en ganske nærsynt konklusjon"

Nærsynt

Mot slutten av valgvaken ble tilbakemeldingene om at vi burde kreve pengene tilbake for målingen, som var «helt på viddene» hyppige. Det er i grunnen en ganske nærsynt konklusjon. Tar vi oss bryet med å sammenlikne forhåndsstemmene med målingen, ser vi at forholdene noen lunde korresponderer med resultatet (målingen har en feilmargin på inntil 8,7 prosent). Undersøkelse ble utført i løpet av ei drøy uke, og ble avsluttet tirsdagen før valget. På dette tidspunktet hadde mer enn hver tredje spurte svart at de ikke hadde bestemt seg, mens ytterligere 9 prosent ikke ville svare.

Dermed fanget målingen ikke opp «oppvåkningen»: Uka hvor politikerne omsider begynte å snakke i klartekst, der to politiske debatter ble arrangert og innspurten startet.

Min konklusjon er at vi fikk en mobilisering i innspurten. Indikasjonen på at jeg har rett ligger i at de fleste stemmesedlene var endret på, og ga tellekorpset en utfordring det ikke var forberedt på.

Men det er historie. Det gledelige er at årets valgdeltakelse ble den største 61,1 prosent (vi fikk noen underkjente stemmesedler) mot 57 prosent i 2011, som var den tidligere rekorden.

Ute av spillet

Tilbake sitter Arbeiderpartiet og lurer på hva som gikk galt.Innsatsen blir selvsagt evaluert, men jeg tror partiet blant annet har fått betale for at det tok seieren på forskudd. Det er en farlig øvelse, for når en velgermasse i et så lite samfunn begynner å røre på seg – og vi snakker om drøye 1.000 stemmer – skal det ikke mye til før alt endrer seg.

Resultatet viser også at folk vil ha endringer etter en periode hvor Ap, til tross for et samarbeid med Høyre, har sittet med bukta og begge endene.

Høyre endte i likhet med Ap med fem mandater, og i skrivende stund pågår forhandlingene. Vi vet dermed ikke hvem som hopper til sengs med hvem. Ingenting er så vanskelig som å spå om framtida, men jeg regner med at Venstre vil vite å bruke makten som nøkkelposisjonen gir dem. Det kan bety at Venstre går for ordførervervet, eller krever nestlederen i lokalstyret sammen med lederverv i flere underutvalg. Jeg tipper også at Ap har vurdert disse mulighetene, ikke minst fordi Venstres Eirik Berger har sagt at partiet er åpen for samarbeid med begge de store.

MDG er ikke med i spillet, men skal være fornøyd med å få to mandater inn i debuten, og får muligheten til å skape friksjon og offentlig debatt. Det trenger Longyearbyen lokalstyre framfor noen.

Etter fire, og etterhvert anspente år, regner jeg det videre som lite sannsynlig at Høyre ønsker å finne veien tilbake til Ap.

"Det gikk ikke helt etter planen, for Aunevik fikk flest personstemmer i Venstre og med på kjøpet partiets førsteplass i det nye lokalstyret"

Samlende

En annen konsekvens av valget er at vinneren av valget egentlig heter Terje Aunevik. Aunevik, som driver Pole Position og er leder i Svalbard næringsforening, hadde satt seg langt ned på lista, kanskje for å unngå å få mandat til å bli ordfører i Longyearbyen. Det gikk ikke helt etter planen, for Aunevik fikk flest personstemmer i Venstre og med på kjøpet partiets førsteplass i det nye lokalstyret. Venstre var nok ikke helt forberedt på dette, og dagen etter valgdagen gikk dermed med til interne avklaringer.

Men: Aunevik kunne i prinsippet være en lokalstyreleder som også Høyre og Ap kunne stilt seg bak.

Den offentlige samtalen

Det nye lokalstyret velges inn i det som kan bli den tøffeste perioden på Svalbard på mange tiår. Det blir også den perioden med størst endringer, og når kulldriften i Svea opphører i februar neste år, faller sysselettingen fort.

Da er det enda viktigere at Longyearbyen har dyktige og dedikerte politikere som kan snakke Svalbards sak. Men dette arbeidet starter allerede i dag, og før konstitueringen av det nye lokalstyret. Og vi trenger vi en fortløpende, offentlig samtale om ferden videre.

Spillkort

Jeg regner med at det tas mange grep når det nye lokalstyret er på plass. En av de første grepene bør være å fjerne den pussige ordningen hvor én person bekler ledervervet i samtlige utvalg. Det kan ha vært hensiktsmessig i en kort periode, men særlig demokratisk er det ikke. Dessuten er underutvalgene spillkort når kabalene skal legges. Ikke minst når utgangspunktet i forhandlingene er som nå, og Høyre og Ap må gjøre seg lekker for Venstre.

Mange var nok skuffet på mandag. Enkelte på valglistene «takket» oss for valgresultatet: Joda, hadde vi ikke kjørt målingen, ville partiet kanskje hatt flertall alene. Men slik er det i demokratier: velgerne vil ha endringer. Så kan man velge om man vil kalle det et problem eller en berikelse.

Nøkkelord

Se bildet større

Eirik Palm, redaktør

Siste nytt i Leder

Viktig arena

Debatten må være basert på riktig fakta.

Erfaringsoverføring er viktig

Åremål kan være formålstjenlig i noen få maktposisjoner, men i hovedsak bør den avskaffes.

Må sikre lokal beredskap

Ukens lederartikkel i Svalbardposten.

Sekken full

Meldingen som legges fram bør være mer konkret på hva staten faktisk vil og kan bidra med.

Svalbardmelding på dagsorden

– Nå er det viktig at innbyggerne engasjerer seg

Folk og isbjørn

Sysselmannen må sørge for tiltak som gjør at konfliktnivået mellom isbjørn og mennesker blir lavest mulig.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!