Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Prisdriverne

 

Prisdriverne

I praksis betyr det at vi får et b-lag.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.12.2013 kl 18:15

HVA ER det som får kvadratmeterprisen for utleieboliger på Svalbard til å ligge på et nivå som bare et fåtall andre norske byer kan vise til? Leiepriser på 15.000 - 20.000 kroner for ei grei leilighet er i ferd med å bli helt vanlig i Longyearbyen, og få ser ut til å være nevneverdig opptatt av det. Flere justerer fortløpende opp utleieprisen fordi kvadratmeterprisen for resten av utleiemarkedet har økt. Konsekvensen er det som bare minner om et kunstig høyt prisnivå. Markedet reguleres ellers av tilbud og etterspørsel, og det handler selvsagt om hva leietakere er villig til å betale. Men i Longyearbyen er det et spørsmål om hva eiere av boliger tenker er en fornuftig pris. Siden den ene følger den andre, havner vi i en spiral. Vinnerne er eierne av disse utleieboligene. Taperne er leietakerne. Ved første øyekast.

EN ANNEN pussighet er nemlig det faktum at et selskap som både sitter som utleier og arbeidsgiver, har en ordning der store deler av husleieutgiftene til ansatte «subsidieres» av det samme selskapet. Regnskapsmessig har det kanskje noe for seg, men det minner også litt om «tenk på et tall»-leken. Dermed følger andre store etter og legger seg på samme nivå og med samme subsidieordning. Når vi spør utleierne, viser de til de andre. Dermed klatrer prisene sakte men sikkert (det skal nevnes at noen holder samvittighetsfullt igjen). Dette er selvsagt gunstig for de som har handlet bolig og de som leier ut. Men for de som ikke har en jobb i et firma som eier leiligheter, eller som har en arbeidsiver som ikke har ryggrad til å gå inn og ta større deler av husleia, blir det vanskelig. I prakis betyr det at vi får et b-lag i boligmarkedet. Dette bør uroe de folkevalgte, for samtidig ønsker vi mer aktivitet, flinke hender og kloke hoder. Det er lett å si at det har vært slik lenge, men leiemarkedet blir en flaskehals.

FERSK STATISTIKK viser at Stavanger og Oslo har det dyreste leiemarkedet i landet. Her ligger en ettroms og en toroms leilighet i snitt på henholdsvis 8.700 og 11.100 kroner. Longyearbyen er ikke langt unna. Det heter at et riktig prisnivå er hva markedet er villig til å betale, men et høyt nivå forteller også noe om mismatch mellom varer og kunder. Å bestemme hvor grensen skal gå blir feil, men utfra det faktum at det er et fåtall boligeiere og dermed utleiere i Longyearbyen, og at det generelle prisnivået har nådd såpass store høyder, er det nærliggende å mene at det er for få boliger og at det bør bygges flere- slik at spenningen blir mindre. Det er mye som taler for at dette også må komme, all den tid Longyearbyen Lokalstyre jobber med nye prosjekter og reiselivet skal vokse videre. I denne utgaven av Svalbardposten ser vi på konsekvensen av prisingen i leiemarkedet. I disse dager er det mange som mottar brev med varsel om husleieøkning. Med brevet kommer det antakelig mange diskusjoner over kjøkkenbordet om boligutfordringene. Den hører også hjemme i offentligheten.

Nøkkelord

Siste nytt i Leder

Gratulerer

Store Norske har betydd mye for mange.

Klarere retning

Nå må det settes fart i det videre arbeidet.

Ikke prioritert nok en gang

Det er en stor jobb å prioritere hva som er riktig pengebruk.

Været gjør  noe med oss

Selv om dette har vært en hendelse vi helst skulle vært foruten, så har det vært en læringssituasjon som kan være nyttig.

Ble hørt

Om de konkluderer med at noen skal straffes eller ikke er det uansett viktig at etterforskningen gir flere svar.

Svikter byen

Sysselmannen, lokalstyre og sykehuset i Longyearbyen har ikke vært informert under prosessen. Dette er sterkt beklagelig. Den 14. november samles direktørene i de regionale helseforetakene for å beslutte fremtidig ambulansefly-struktur.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!