Leder:

Ny epoke for polarforskning

«Kronprins Haakon» blir et viktig verktøy for å følge med på klimaendringer de neste årene.

Publisert

Forskningsskipet «Kronprins Haakon» har lagt til kai i Longyearbyen for aller første gang. Det avanserte forskningsfartøyet er bygd i Italia, ferdigstilt ved Vard sitt Langsten-verft på Sunnmøre og har en prislapp på tilsammen 1,4 milliarder kroner.

Fartøyet kan gå i områder med is store deler av året og vil gi forskningsmiljøene helt nye muligheter.

Det er viktig at det er havnasjonen Norge som nå sitter i førersetet både når det gjelder utstyr og forskning. Mindre is og større farvann, gir både muligheter og utfordringer.

Norsk Polarinstitutt eier båten, Havforskningsinstituttet skal drifte den og den største brukeren blir universitetet i Tromsø (UiT Norges arktiske universitet).

Det vil også bli lagt opp til noe undervisning om bord i samarbeid med Unis, men hvor mye de vil bruke båten i forskningsøyemed er ikke helt avklart.

Ombord er det 14 laboratorium med plass til over 30 forskere. Forskningsfartøyet vil være på tokt store deler av året for å overvåke og forske på miljø- og klimatilstanden i havene, både i Arktis og Antarktis.

Isbryteren skal bane vei langt inn i isen, mye lenger enn tidligere, og vil være et viktig verktøy for avansert forskning. Fartøyet som er 100 meter langt og 21 meter bredt har en tonnasje på cirka 9000 tonn.

Det nye isgående forskningsfartøyet er ett av verdens mest avanserte og betyr med det at norsk polarforskning går inn i en ny epoke. I de kommende månedene vil fartøyet være på prøvetokt i arktisk farvann. I august går første ordinære tokt. Først i november går ferden sørover til Antarktis.

Det er et behov for økt norsk overvåkning og forskning. «Kronprins Haakon» blir et viktig verktøy for å følge med på klimaendringer, olje og gassvirksomhet, fiskerier og artsmangfold både i Polhavet og Barentshavet.

Velkommen til Arktis!

Powered by Labrador CMS