Nå haster det
Nå er vi tilbake til hverdagen, og med den begynner virkeligheten for alvor å synke inn. Da er det også viktig å vise handling gjennom konkrete tiltak, og her bør tiltakene sitte løst.
Første januar startet oppsigelsestiden for de fleste av de 95
som mister jobben i Store Norske. I løpet av de neste månedene
skal antallet anstte ned i omlag 250. Kostnadsbildet i selskapet
skal rigges opp mot en kullpris på rundt 75 dollar tonnet, og det
haster med å få virkning av sparetiltakene for å berge kullselskapet.
Vi vet ennå ikke fasiten, men hjørnesteinbedriften i Longyearbyen
må bokføre tidenes underskudd i 2014. Vi har anslått
underskuddet til å bli nær 400 millioner kroner, men det vet vi
først når regnskapet er godkjent.
Slik er er det umulig å fortsette, men kuttene får konsekvenser
og underleverandører begynner nå å nedbemanne. Summen kan
også bli at flere offentlige virksomheter mister driftsgrunnlaget
og at det blir færre som må ta regningen for å dekke det offentlige
tjenestetilbudet. Det er ingen vits å repetere konsekvensene,
men det virkelig farlige her er den psykologiske faktoren, for
den kan gjøre skadene enda større ved at folk rett og slett kniper
inn og bruker mindre penger. Dermed blir også service- og
handels-næringen rammet, og det oppstår en selvforsterking.
Svalbard har aldri vært mer strategisk viktig, og det uttalte målet
er å opprettholde et robust familiesamfunn i Longyearbyen. En
ørkenvandring kan føre til det motsatte. Her bør regjeringen
med svalbardminister Anders Anundsen (Frp) som samordnende
statsråd føle et press.
Nå er vi tilbake til hverdagen, og med den begynner virkeligheten
for alvor å synke inn. Da er det også viktig å vise
handling gjennom konkrete tiltak, og her bør tiltakene sitte
løst. Blant annet bør de 200 millioner kronene som Longyearbyen
har fått gjennom Nasjonal transportplan til utbygging av havn, løses ut. Ideelt sett er
dette tiden for å gjøre utbyggingene i infrastrukturen som kreves
for morgendagens Svalbard. Hell er det også at mye planarbeid er
gjort og kan settes ut i livet.
Samtidig er det viktig å minne talspersonene for stans av kulldriften
på Svalbard - til det kjedsommelige - at det per i dag ikke
finnes noen virksomhet som kan ta rollen og gi de ringvirkningene
på Svalbard som Store Norske. Sannsynligvis heller ikke
det neste tiåret. I forurensningssammenheng gir det heller ikke
store gevinsten, all den tid det ikke utgjør mer enn et par promiller
av verdens kullproduksjon. Symbolikken skal likevel ikke
underkjennes, men det er altså en tid for alt. Endringene vil også
fortsette, for vi kjenner ikke morgendagens behov.
