Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Mer beredskap

FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Mer beredskap

Det er neppe noen god eller spiselig løsning å se for seg forsyningsbaser for petroleumsvirksomheten, men det bør være en forutsetning at det finnes rikelig med kompetanse og at verneutstyr og et beredskapsapparat er tungt stasjonert her.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.11.2013 kl 09:57

Russland er en mektig nabo og storebror. Gjennom den kalde krigen var det et anstrengt naboforhold, men likevel et forhold preget av respekt. Her oppe i nord, i Nordområdene, følte stormaktene hverandre på tennene med det mektige Barentshavet som brennpunkt. I juni var det 20 år siden Kirkenes-erklæringen ble vedtatt, innledningen til en normaliseringsprosess i et politisk spent område. Fruktene av denne prosessen har vært mange, ikke minst den gjensidige tilliten som er bygget opp og som som førte til at Norge og Russland 15. september 2010 undertegnet avtalen om delelinjen i Barentshavet, 40 år etter at forhandlingene startet. Avtalen trådte i kraft sommeren 2011.

Iløpet av disse tiårene har situasjonen i Barentshavet endret seg radikalt. Mens drivkraften tidligere var militærfaglige, handler det i dag om økonomiske – i et globalt perspektiv; matproduksjon, energikilder, interkontinental skipstrafikk og miljø. Norges strategiske posisjon i nord har aldri vært viktigere. Det er derfor betryggende å konstatere at utenriksminister Børge Brende (H) i Tromsø denne helga understreket at heller ikke denne regjeringen vil stå med ryggen mot nord og at nordområdesatsingen er blant de viktigste sakene for regjeringen Solberg. Brende proklamerer sågar overfor NRK at han vil ha en mer resultatorientert nordområdepolitikk og varsler i tillegg en økt satsing på kompetanseoppbygging gjennom forskning og utvikling i nord. Også det er en naturlig utvikling, men forskning alene er ikke løsningen på alle utfordringer. I bakspeilet er vissheten om at kullproduksjonen etterhvert kan bli en marginal aktivitet. Hvilke oppgaver skal morgendagens Svalbard ha?

De siste ukene har vi skrevet om annen virksomhet på Svalbard. Russiske investorer ser på et mulig fiskemottak i Barentsburg, antakelig i kombinasjon med et frysehotell, for fisk ment for det russiske markedet. Trust Arktikugol har ifølge Sweco godkjent initiativet og det er også åpenbart at det på russisk side vurderes flere aktiviteter. Barentssekretariatet ser det som en naturlig følge i rekken av hendelser i forholdet mellom de to landene og klimagitte endringer. Det er også naturlig at Longyearbyen skaper andre aktiviteter og at arbeidet skjer raskt og målrettet, for med klimaet har også premissene endret seg. Ikke bare må det handle om å skape nye arbeidsplasser basert på råstoffet som er tilgjengelig; med økt aktivitet bør også Svalbard ha en større rolle i beredskapen i nord.

Forskere tror at hvert fjerde skip mellom Europa og Asia vil gå igjennom Nordøstpassasjen om vel 15 år, all den tid strekningen Rotterdam- Japan er rundt 65 prosent kortere i nord, enn via Suez-kanalen. I tillegg kommer det faktum at petroleumsnæringen sakte men sikkert er på vei videre nordover. Dette er et stort ansvar og stiller store krav til næringen og Norge som eier av sokkelen. Det er neppe noen god eller spiselig løsning å se for seg forsyningsbaser for petroleumsvirksomheten, men det bør være en forutsetning at det finnes rikelig med kompetanse og at verneutstyr og et beredskapsapparat er tungt stasjonert her.

Tilstedeværelse forplikter.

Nøkkelord

Siste nytt i Leder

Gratulerer

Store Norske har betydd mye for mange.

Klarere retning

Nå må det settes fart i det videre arbeidet.

Ikke prioritert nok en gang

Det er en stor jobb å prioritere hva som er riktig pengebruk.

Været gjør  noe med oss

Selv om dette har vært en hendelse vi helst skulle vært foruten, så har det vært en læringssituasjon som kan være nyttig.

Ble hørt

Om de konkluderer med at noen skal straffes eller ikke er det uansett viktig at etterforskningen gir flere svar.

Svikter byen

Sysselmannen, lokalstyre og sykehuset i Longyearbyen har ikke vært informert under prosessen. Dette er sterkt beklagelig. Den 14. november samles direktørene i de regionale helseforetakene for å beslutte fremtidig ambulansefly-struktur.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!