Må få jetfly
Longyearbyen har ikke tid til at denne saken blir en kasteball i systemet.
Det siste skredet i sentrum av Longyearbyen i februar viser med tydelighet at vi ikke har noen garanti mot at større katastrofer kan ramme øygruppen igjen, hardt og brutalt. Denne gangen gikk det heldigvis bra. Ingen ble skadet, ingen døde. Men marginene er små.
De fleste lokale etater forbereder seg på større trafikk til øya de neste årene. Antall turister har allerede økt betraktelig. Denne uken ble reiselivsmeldingen lagt fram. Den sier at satsing på turisme til Svalbard skal gi mer lokal verdiskaping og skape flere arbeidsplasser. Kystverket styrker oljeberedskapen som følge av økt aktivitet av fartøy rundt Svalbard. Kommende nasjonal transportplan gir løfter om 300 millioner kroner til planlegging og bygging av havn som er dimensjonert for ventet vekst. Politiavdelingen hos Sysselmannen ble utvidet med tre stillinger for tre år siden og har fått nye tre stillinger på 2017-budsjettet. En fordobling de siste tre årene. Med dette styrker politiet grunnberedskapen blant annet for å være bedre rustet under redningsaksjoner.
Alt dette står i sterk kontrast til styrking av det helsefaglige. Sist gang Longyearbyen sykehus fikk økt sin bemanning og beredskap var i 2012. Da innførte de en ordning med bakvakt og gikk fra tre til fire legestillinger. Bare én er kirurg. Når han har friperioder, er øya uten den kompetansen. I tillegg går seks erfarne sykepleiere i turnus. Avdelingsoverlege Erik Krag Jenssen sier selv at sykehuset er det svake ledd i beredskapskjeden. De er ikke dimensjonert for større hendelser med flere alvorlig skadde. Det er ingen tvil om at flere turister og mer aktivitet ute i felt øker risikonivået betraktelig.
Det nytter ikke lenger for bevilgende myndigheter å stikke hodet i sanden og håpe på at det ikke vil skje en større ulykke som krever rask assistanse fra fastlandet. Da skredet som krevde to liv, gikk i desember 2015, tok det fem og en halv time før hjelpen fra fastlandet kom. I tillegg skal pasienten fraktes ned igjen. Tid er avgjørende i slike kritiske situasjoner. Helseforetakene kunne ikke selv prioritere ambulansejetfly i Tromsø i høst, men mener likevel jetfly vil være et kvantesprang for beredskapen. Nå sparker UNN og Helse Nord ballen videre til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet for å få penger til å stasjonere jetfly i Tromsø. Longyearbyen har ikke tid til at denne saken blir en kasteball i systemet. Denne livsviktige luftbroen må på plass snarest.
