Legg sjøkabel

I begynnelsen av juli kom mulighetsstudien «Alternativer for framtidig energiforsyning for Svalbard», en utredning Olje- og Energidepartementet har bestilt fra to konsulentselskaper. Det er et forsøk på å bli klokere på hva vi skal fyre opp dette samfunnet med etter kullet.

Det skrives langt og omfattende om alt fra gasskraftverk til pelletsverk, fra biokull til solceller, om vindmøller og CO2-lagring, og ikke minst – hva som lønner seg samfunnsmessig. Å koble Svalbard opp til resten av verden med en strømførende sjøkabel blir sett på som uhensiktsmessig, og ikke minst for dyrt.

Vi tillater oss å være uenig med konsulentene.

Det eneste riktige for Svalbard, og Norge som oppsitter på øygruppen, er å lage en «fastlandsforbindelse» gjennom en sjøkabel. På den måten vil vi være tilkoblet all verdens miljømessige nyvinninger som kommer på fastlandet hele tiden – fordi vår strøm kommer fra akkurat de samme kildene. Vi ville også slippe å kjøre forurensende båter herfra til evigheten, og nesten tomme tilbake igjen, med biokull, pellets, gass, hydrogen - eller andre ting konsulentene måtte finne på å putte inn i gryta i framtidige utredninger.

En sjøkabel ville ikke bare sørge for at Svalbard er like ren som resten av Norge. Et slikt prosjekt ville være en monumental suverenitetserklæring fra Norges side. Å koble øygruppen opp mot landets energiproduksjon ville bli som en bro til øyene utenfor kysten på fastlandet – en storpolitisk navlestreng om man vil. Så kunne det legges en noe tynnere kabel i sjøen til Barentsburg, og med Svalbardmiljøloven i hånd kunne vi kanskje til og med pålegge russerne å stenge sitt kullkraftverk også. Kort sagt, alle som kommer til bosettingene ville ha en ting til felles – de må bruke miljøriktig norsk energi. Så kan selvfølgelig de som vil få lov til å sette opp solceller på taket, eller ha ei vindmølle på hytta i Bjørndalen, for å spare strømutgifter.

Det eneste riktige for Svalbard, og Norge som oppsitter på øygruppen, er å lage en «fastlandsforbindelse» gjennom en sjøkabel.

Konsulentene peker på sårbarhet med sjøkabel. Den er noe uforståelig for denne skribenten. Om en hval skulle rive over kabelen på havets bunn, er det ikke et prosjekt på linje med månelandingen å reparere den. Hvis det er krig man tenker på, er det minst like lett for et jagerfly å bombe en forvokst pelletsovn i Longyearbyen som det er for en ubåt å kappe den nevnte kabelen. Et reservekraftsystem må vi ha uansett.

Så er det økonomi, etter vår mening en av de svakeste argumentene i den store sammenhengen. Med de prisoverslagene som i dag foreligger, vil det koste bare litt mer å koble Svalbard til resten av verden med strøm, som regjeringen med all velvillighet ønsker å punge ut for å «rydde opp» i Svea. Forskjellen er bare at det siste er en ren nedleggelse av et industrisamfunn, mens det første er en modig, spennende og miljøvennlig investering som vil gi uante gevinster for Svalbard og Norge.