Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kull og pensjoner

 

Kull og pensjoner

I klar tekst må det tolkes som en underkjennelse av det som har gjort Norge til en velferdsstat og et av verdens rikeste land.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.03.2014 kl 12:40

Debatten om hvor Norge skal investere oljeformuen pågår for fullt. Statens pensjonsfond, best kjent som oljefondet, opplever å stå overfor det ene dilemmaet etter det andre. For en uke siden ble det klart at en uavhengig ekspertgruppe skal vurdere om oljefondet skal trekke seg ut av investeringer i selskaper som produserer olje, gass og kull. Flere investeringsselskap har gjort det, eller i det minste redusert porteføljen. Storebrand begrunner det med at risikoen i fossil energi er for stor. Altså handler det om bærekraft og avkastning. Den samme debatten pågår nå ute i verden.

Her til lands har Svalbard kommet i skuddlinjen som det store paradokset. Store Norske Spitsbergen Kulkompani står for noe sånt som 0,3 prosent av verdens totale kullproduksjon, men siden den offentlige ordvekslingen om pensjonsfondets investeringer handler om etikk og miljø, framstår den norske kullproduksjonen som et paradoks. Det kom reaksjoner sist, men jeg framholder at kull ikke er framtidas energikilde, og da handler det ikke om den konkrete betydningen av utsagnet. Nå er Norge i ferd med å havne i et nytt energipolitisk dilemma, et adskillig større et, for hva om konklusjonen blir at landet skal trekke fondet, verdens største i sitt slag, ut av olje og gass.

Man skal ikke undervurdere symbolikken i handlingene, ikke minst dersom begrunnelsen er den samme som med kull. I klar tekst må det tolkes som en underkjennelse av det som har gjort Norge til en velferdsstat og et av verdens rikeste land. Det som gjør det hele enda vanskeligere, er effekten av signalet, nemlig at man ikke lenger har tro på denne næringen som sørger for en stor del av sysselsettingen og verdiskapningen i landet. Sannsynligvis er derfor konklusjonen at olje og gass er greit, men innenfor gitte normer.

Svalbard ligger imidlertid på en behagelig armlengdes avstand, og kullproduksjonen er forsvinnende liten. Konsekvensene er dermed adskillig mindre. Da gruveselskapet åpnet den nye Lunckefjell-gruva var også paradokset med kullproduksjon og oljefondet hovedpoeng i mediene. Samfunnet her oppe er inne i en endringsfase hvor forskning og utdanning kommer til å spille en stadig viktigere rolle. Når Store Norske sammen med en håndfull ulike forskningsinstitusjoner setter igang prosjekter for skaffe alternativ energi, og finne nisjer i kullmarkedet, er det et tegn på endringer. Likevel er det ikke så enkelt som mange vil ha det til. 14. februar skrev Svalbardposten om rapporten til Multiconsult, som fastslår at 600 jobber ville forsvunnet på et blunk dersom Store Norske la ned. Konvertert til en by som Tromsø, ville det bety omkring 15.000 jobber. Sett i forhold til Norges tilstedeværelse på Svalbard er det utenkelig. Og ikke minst at Stortinget ville være villig til å bla opp like raskt for å finne alternativer. Norge vil derfor fortsatt leve med kullparadokset.

Nøkkelord

Siste nytt i Leder

Viktig arena

Debatten må være basert på riktig fakta.

Erfaringsoverføring er viktig

Åremål kan være formålstjenlig i noen få maktposisjoner, men i hovedsak bør den avskaffes.

Må sikre lokal beredskap

Ukens lederartikkel i Svalbardposten.

Sekken full

Meldingen som legges fram bør være mer konkret på hva staten faktisk vil og kan bidra med.

Svalbardmelding på dagsorden

– Nå er det viktig at innbyggerne engasjerer seg

Folk og isbjørn

Sysselmannen må sørge for tiltak som gjør at konfliktnivået mellom isbjørn og mennesker blir lavest mulig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!