Kina ser mot Svalbard

Forholdet mellom Norge og Kina er på veg mot normalisering etter seks år i fryseboksen. At Arktis og Svalbard står høyt på agendaen i denne første tilnærmingen, er slett ikke tilfeldig. Kina har sterke og voksende interesser i nordområdene. På konferansen Arctic Frontiers i Tromsø denne uken deltok både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende sammen med Kinas Arktis-ambassadør Gao Feng og en større kinesisk delegasjon.

I samtalene mellom Brende og Feng ble det blant annet diskutert muligheten for et kinesisk utenriksministerbesøk i kjølvannet av Erna Solbergs besøk i Beijing senere. Det er godt mulig at et slikt besøk vil bli lagt til Svalbard, i følge Brende. Et slikt besøk vil i så fall understreke den kinesiske vektleggingen av sine interesser i Arktis. Kina har for lengst rettet blikket mot nord, og har de senere årene økt sin tilstedeværelse både politisk og kommersielt i regionen.

Landet ble sammen med flere andre asiatiske land observatør i Arktisk råd i 2013. Interessen handler først og fremst om naturressurser, nye skipsruter og klimaforskning. Større deler av Polhavet er isfritt store deler av året, og det gjør området mer interessant for internasjonal skipsfart og letter tilgangen til viktige ressurser. Store deler av verdens uoppdagede reserver av gass finnes dessuten trolig i nordområdene, og det er betydelige fiskeressurser i internasjonalt farvann. I dette bildet blir nettopp Norge, Svalbard og Norges rolle på Svalbard en viktig brikke i Kinas strategiske posisjonering. På Svalbard er Kina allerede representert med en forskningsstasjon i Ny Ålesund. Det var landets første arktiske forskningsstasjon, og den ble etablert i 2004. Feng sier nå at det kan være aktuelt å utvide denne stasjonen.

Kinas posisjonering i nordområdene og Arktis er en utvikling som Norge bør følge våkent med på og ivareta sine interesser. En åpnere og mer konstruktiv dialog med stormakten åpner også opp for nye muligheter. Midtens rike er et enormt stort marked for reiselivsnæringen etterhvert som kineserne får bedre og bedre økonomi og reiser mer utenlands. Kina vil uten tvil bli en stor aktør som kan komme til å prege både næringsliv og politikk i regionen framover. Da er det viktig at Norge har begge hendene på rattet.