Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

I gode og onde dager

Leder – 31. mai 2013

At hver femte ansatte i en bedrift med 380 ansatte må gå, forteller alt om tilstanden i Store Norske. Samtidig er det lett å forstå at annet valg finnes ikke. Selskapet har for høye produksjonskostnader, og taper penger på hvert eneste tonn de selger. Fortsetter det slik, går kassa tom, og da må dørene stenges og lysene slukkes. Kull er en internasjonal handelsvare, og for tiden produseres det for mye kull i verden. Kundene gleder seg, mens Store Norske blør.

Administrerende direktør Per Andersson er glad i maritime metaforer. Han snakker om å skalke lukene og røff seilas, om motvind og om å rette opp skuta. Hvordan han enn ordlegger seg, koker det ned til at situasjonen er blitt så alvorlig at drastiske tiltak må til: Ansatte vil bli sagt opp. At det skaper frustrasjon og sinne, sågar også sorg og tårer, er forståelig.

Problemet for Store Norske er all uroen de siste årene. Det har tatt oppmerksomheten bort fra det aller viktigste for et kullselskap: driften. Produksjonen er det viktigste for Store Norske, som for alle andre produksjonsselskaper. Det er en selvfølge, og nesten for banalt til å nevnes, men like fullt en sannhet. To direktørskifter, krangling med underleverandører, rettssaker og sentrale folk som har sluttet, har svekket selskapet – og til dels også gangsynet.

Tidligere Store Norske-direktør Bjørn Arnestad startet en nedbemanningsprosess alt i 2009. «Jeg har jobbet med slik omstilling tidligere, så det kan jeg, for å si det rett ut. Vi er i en prosess med alle foreninger i selskapet for å se på hvordan vi skal se ut i framtiden», uttalte han til herværende avis. Arnestad tok sikte på å redusere bemanningen med 90 personer. Ved utgangen av 2007 var det 400 ansatte i Store Norske. Målet var 310 ved utgangen av 2010, og ytterlige reduksjon til 250 ansatte innen 2015. Noe gikk åpenbart galt. Veldig galt. Hele prosessen kokte bort – kullseilte passer kan hende bedre. Selskapet er på 2008-nivå bemanningsmessig, samtidig som produksjonen er blitt drastisk redusert. Det sier seg selv at om det fortsetter i samme sporet, går alt i svart.

Svea Nord har vært som smør. Lunckefjell-gruva blir til sammenligning margarin av noe simpel kvalitet, ispedd en god del rusk og rask. Med en kullpris på dagens lave nivå, med en kullforekomst av langt mindre mektighet enn Svea Nord, tyder alt på at Lunckefjell blir smalhans.

Å nedbemanne har aldri vært enkelt. Det er en egen dynamikk å kvitte seg med folk, og Store Norske har hatt mange slike runder tidligere. Det er nærmest en historisk gjenganger i selskapets 100-årige historie. Den store forskjellen nå er at staten ikke lenger står klar med pengesekken. Den er snørt igjen, og det finnes ikke lenger ord som slakker båndene.
Store Norske må seile sin egen sjø.

Birger Amundsen

Nøkkelord

Siste nytt i Leder

Viktig arena

Debatten må være basert på riktig fakta.

Erfaringsoverføring er viktig

Åremål kan være formålstjenlig i noen få maktposisjoner, men i hovedsak bør den avskaffes.

Må sikre lokal beredskap

Ukens lederartikkel i Svalbardposten.

Sekken full

Meldingen som legges fram bør være mer konkret på hva staten faktisk vil og kan bidra med.

Svalbardmelding på dagsorden

– Nå er det viktig at innbyggerne engasjerer seg

Folk og isbjørn

Sysselmannen må sørge for tiltak som gjør at konfliktnivået mellom isbjørn og mennesker blir lavest mulig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!