God grunn til uro

Uroen brer seg i Longyearbyen etter at Store Norske leverte kvartalsrapporten som viste et negativt resultat på 225 millioner kroner etter årets første ni måneder. Det er allerede klart at underskuddet mest sannsynlig kommer til å bli det største i kullselskapets historie, og at selskapet trenger hjelp.

Mens styret jobber på spreng med å finne en løsning som Nærings- og fiskeridepartementet som eier kan akseptere og få aksept for i den folkevalgte forsamlingen, vokser underskuddet dag for dag. Det er flere faktorer som sammen fører til denne situasjonen, men den viktigste er at kullprisen har stupt og ligger langt under det selskapet trenger for i det hele tatt å komme i balanse. Prisene på verdensmarkedet kan man ikke gjøre så mye med. Det kan man imidlertid med drift og organisering, og dette kommer til å svi. Denne uka ble forslaget som styret skal ta stilling til, gjort kjent. Her ligger en ny nedbemanning, denne gangen med 100. I tillegg skal driften gires adskillige hakk ned, og det kan komme mer, for tiltakene må være realistiske og akseptable dersom eieren skal stille seg bak en garanti.

Styret fastslår at det nå er opptatt av å tenke kortsiktig for å sikre driften neste år. Selv om det er nærmest utenkelig at regjeringen og Stortinget vil stenge døra, er det sannsynlig at kravene blir adskillig tøffere enn de har vært til nå.

Når Store Norske blir pekt på som den viktigste garantisten for norsk stabilitet på Svalbard, handler det ikke bare om politikk, men også omsetning, logistikk, infrastruktur og øvrige tilbud i samfunnet. Kullselskapet er en viktig årsak til at vi har så mange butikker som selger alt fra matvarer til snøskutere via fritidsutstyr, og at frakten er noenlunde overkommelig. Også offentlige arbeidsplasser er avhengig av selskapet. For eksempel har hvert fjerde barn i barnehage og skole foreldre som jobber i Store Norske. Selskapet gir stordriftfordeler for hver enkelt på Svalbard, innbygger som bedrift. Derfor bør også situasjonen i kullselskapet interessere langt flere enn bare de ansatte eller de som har venner der.

Samtidig blir det interessant å se hva som skjer med flyrutene når pendlingen opphører fra årsskiftet, i tillegg til nedbemanningen. Jeg vil ikke vedde på at tilbudet kommer til å være like godt når strømmen avtar. Heller ikke prisene. Men det vil tiden vise.