For hvem som helst

Det strømmer på med folk som aldri før. Ikke minst nå som Norwegian for en billig penge skysser folk direkte hit fra Oslo. Flyene er fulle, og mange gnir seg i hendene. For oss andre betyr det vel ikke så mye, annet enn at det er vanskelig å finne plass der vi tidligere i vinter satt alene. At køene er lengre i Svalbardbutikken, er vel også til å leve med. Turistene kommer i bølger, og de vokser seg stadig høyere.

Det er øyeblikk, selvfølgelig, hvor minnene om roligere tider strømmer på. Den gang det å reise til Svalbard i seg selv var en ekspedisjon, og det kun var de med velsignelse av Store Norske som kunne få seg en matbete i Longyearbyen. Longyearbyen var ikke vennlig, heller ikke Ny-Ålesund. Mens Barentsburg og Pyramiden ofte var direkte fiendtlig overfor fremmede.

Alt var kull, da. Nå har kulla langt på vei mistet sin betydning, både økonomisk og kulturelt. Kullstøvet, gorret, slapset og eimen har fordunstet. Nå er det turistene og de mange granskerne som skal holde liv i landet. Også det har sin pris. At det er skutt to isbjørner inne i et strengt vernet område, er selvsagt kjedelig. Ikke minst for de som satte seg i en situasjon der skarpe skudd var eneste utvei. Hvorvidt det skyldes aggressive bjørner eller uvitende mennesker, skal være usagt. Landet er like fullt to bjørner fattigere, og er prisen for at vi alle skal kunne ta oss fritt rundt. Også i verneområdene.

At bjørnene ble skutt inne i en av våre nasjonalparker, skaper reaksjoner. Kan hende ikke i samme grad her, midt i bjørnelandet, som i kontorer i sør. Der sitter folk som følger oss med våkne, kritiske øyne. Alt som skjer, lagres – på en eller annen måte. Og vil før eller siden avstedkomme et notat. Og blir notatene mange nok, fører det til et skriv. Som kan brukes som grunnlag for nye restriksjoner. Nei, det handler ikke om å male fanden på veggen. Det er kun et forsøk på å se framover. Ikke minst fordi vi står på terskelen til store endringer. Neste innstramming er rundt hjørnet, og blir innført den dagen forvaltningsplanen for Øst-Svalbard er kvernet gjennom systemet. Og så snart den er på plass, starter arbeidet med nye restriksjoner. Det er da notatene hentes fram.

Den største endringen siden kullalderen er tilstrømmingen av folk. Aldri tidligere har den vært på samme nivå, og alt forteller at den vil fortsette å øke. De siste 15 årene har antallet cruisepassasjerer blitt tredoblet, fra 15.000 i 1997 til 43.000 i fjor. Også cruisetrafikken internt på Svalbard har vokst kraftig, det samme har antallet steder turistene blir skysset i land. All statistikk peker mot himmelen. Hvor mange snøskutere skal daglig pumpes ut i terrenget, før begrensninger innføres? Hvor mye tråkk tåler landet, før tak settes? Hvor mye skal turistnæringen i det hele tatt vokse?

Birger Amundsen