Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Enkelt med et

Isen smelter, breene trekker seg raskt tilbake og livet over og under vann forandrer seg. FOTO: Eirik Palm

Leder:

Enkelt med et "amen"

Spørsmålet er om vi egentlig er villige til å gjøre noe med egen livsførsel.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.12.2015 kl 23:38

Mandag startet klimatoppmøtet i Paris. 196 nasjoner var på plass i Le Bourget, hvor målet er å komme fram til en ny klimaavtale. På agendaen står en ny klimaavtale gjeldende fra 2020 og parallelt et mål om å kutte verdens utslipp av klimagasser de neste fire årene. Dennne gangen skal landene selv komme med et mål for egne utslippskutt, og sammen skal de forsøke å komme fram til en forpliktende avtale, som i sin tur skal begrense klimaendringene.

Samme dag som stats- og regjeringssjefer og verdens klimatopper samlet seg i Frankrike, rapporterte Istjenesten at det ikke har vært mindre havis på denne dagen i året siden 1991. Istjenesten lager statistikk, og sammenlikner kontinuerlig dagens ismengde med gjennomsnittet i perioden 1981 til 2010.

Se bildet større

Eirik Palm, redaktør

Mandag 30. november var det 205.730 kvadratkilometer med is i norsk Arktis. Dette er 119.686 kvadratkilometer under gjennomsnittet i den nevnte 30-årsepoken. Til sammenlikning er Svalbard omlag 61.000 kvadratkilometer.

"Det er langt fra Svalbard
til Le Bourget, men det er altså
her oppe vi merker det raskest"

Det er langt fra Svalbard til Le Bourget, men det er altså her oppe vi merker det raskest. Svalbardposten har skrevet metervis om klima, breeer som trekker seg tilbake, halvøyer som viser seg å være øyer, isfrie fjorder, nye arter og nøkkelarter som sliter. Denne utviklingen har eskalert, og det er lenge siden du trengte en akademisk tittel for å se endringene. Heldigvis har FNs klimatopper besøkt Ny-Ålesund, og heldigvis har FNs generalsekretær Ban Ki-moon vært på Svalbard. Heldigvis har de også blitt rystet.

Men om dette er nok til en ny klimaavtale som monner er usikkert, og ekspertene er uenige. Én viktig årsak er at det til syvende og sist handler om økonomi. Dessuten står vi overfor et dilemma når fattige land mener de har rett til å gjøre som de rike har gjort siden den industrielle revolusjonen, forurense for å skape velstand. Jeg velger å være optimist til det motsatte er bevist. I mellomtiden ligger 2015 til å bli det varmeste året noensinne, og i Arktis smelter isen med rekordfart. Spørsmålet er om vi egentlig er villige til å gjøre noe med egen livsførsel, og i så fall i hvilken grad. Imens melder Norsk Polarinstitutt om at ringselen nå er truet fordi iskanten trekker seg nordover, mens isbjørn er spådd en dyster framtid. Det er lett med et amen på nettet, men å gjøre noe med det, se det er en mer krevende oppgave.

Nøkkelord

Siste nytt i Leder

Sunt med mer konkurranse

«En konkurrerende matbutikk vil være positivt for forbrukerne»

Nytt år, store endringer

«La oss håpe det nye året vil gi mest av det gode».

En julehøytid til ettertanke

Ta vare på samholdet, vær der for hverandre, se hverandre og gi hverandre klemmer, akkurat som i fjor.

Sikring krever tid og penger

Storsamfunnet må nå trå til og sørge for samfunnssikkerhet og trygghet for byens befolkning.

Viktig å minnes  i fellesskap

Også tragedier er en viktig del av vår historie

Gratulerer

Store Norske har betydd mye for mange.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!