Leder:

Enkelt med et "amen"

Spørsmålet er om vi egentlig er villige til å gjøre noe med egen livsførsel.

Isen smelter, breene trekker seg raskt tilbake og livet over og under vann forandrer seg.
Publisert

Mandag startet klimatoppmøtet i Paris. 196 nasjoner var på plass i Le Bourget, hvor målet er å komme fram til en ny klimaavtale. På agendaen står en ny klimaavtale gjeldende fra 2020 og parallelt et mål om å kutte verdens utslipp av klimagasser de neste fire årene. Dennne gangen skal landene selv komme med et mål for egne utslippskutt, og sammen skal de forsøke å komme fram til en forpliktende avtale, som i sin tur skal begrense klimaendringene.

Samme dag som stats- og regjeringssjefer og verdens klimatopper samlet seg i Frankrike, rapporterte Istjenesten at det ikke har vært mindre havis på denne dagen i året siden 1991. Istjenesten lager statistikk, og sammenlikner kontinuerlig dagens ismengde med gjennomsnittet i perioden 1981 til 2010.


Mandag 30. november var det 205.730 kvadratkilometer med is i norsk Arktis. Dette er 119.686 kvadratkilometer under gjennomsnittet i den nevnte 30-årsepoken. Til sammenlikning er Svalbard omlag 61.000 kvadratkilometer.

"Det er langt fra Svalbard
til Le Bourget, men det er altså
her oppe vi merker det raskest"

Det er langt fra Svalbard til Le Bourget, men det er altså her oppe vi merker det raskest. Svalbardposten har skrevet metervis om klima, breeer som trekker seg tilbake, halvøyer som viser seg å være øyer, isfrie fjorder, nye arter og nøkkelarter som sliter. Denne utviklingen har eskalert, og det er lenge siden du trengte en akademisk tittel for å se endringene. Heldigvis har FNs klimatopper besøkt Ny-Ålesund, og heldigvis har FNs generalsekretær Ban Ki-moon vært på Svalbard. Heldigvis har de også blitt rystet.

Men om dette er nok til en ny klimaavtale som monner er usikkert, og ekspertene er uenige. Én viktig årsak er at det til syvende og sist handler om økonomi. Dessuten står vi overfor et dilemma når fattige land mener de har rett til å gjøre som de rike har gjort siden den industrielle revolusjonen, forurense for å skape velstand. Jeg velger å være optimist til det motsatte er bevist. I mellomtiden ligger 2015 til å bli det varmeste året noensinne, og i Arktis smelter isen med rekordfart. Spørsmålet er om vi egentlig er villige til å gjøre noe med egen livsførsel, og i så fall i hvilken grad. Imens melder Norsk Polarinstitutt om at ringselen nå er truet fordi iskanten trekker seg nordover, mens isbjørn er spådd en dyster framtid. Det er lett med et amen på nettet, men å gjøre noe med det, se det er en mer krevende oppgave.

Eirik Palm, redaktør
Powered by Labrador CMS