Endring i lufta

24. april lot vi ei lita skjære få mesteparten av plassen på forsida. Det som i forbifarten kunne virke som en trivialitet, er nok en påminnelse om at noe adskillig større er på gang. Hvordan den har kommet seg til Bjørnøya, der den er fotografert sittende på et stykke drivtømmer, vet vi ikke med sikkerhet. Men skjæra har aldri vært observert på Svalbard før, og oritologene er ikke mer beskjedne enn at de kaller det «en bombe». Med jevne mellomrom dukker det opp nye arter på Svalbard. Årsaken er i hovedsak at det blir varmere, både i lufta og til havs. I 2009 vakte det oppmerksomhet da det ble funnet gytende makrell ved Sandnessjøen. Sommeren 2013 ble det fisket makrell på Isfjorden. Med seg har fisken tatt med seg havsula, og forskerne er skråsikre på at stadig nye arter vil finne veien nordover.

Mens de små begivenhetene fant sted slo Norges finansminister til. Lederen i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, sa at hun ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte, altså en følge av utslipp av drivhusgasser. Det skjer stikk i strid med verdens fremste klimaekspertise, som i FNs klimarapport for halvannet år siden konkluderte med at det er 95 prosent sikkert at klimaendringene er menneskeskapte. Jensen utsagn vakte stor oppmerksomhet langt utenfor landets grenser, og kunne blitt litt av en oppvarming til FNs klimatoppmøte i Paris i desember i år. Her skal landene forsøke å komme til en ny avtale for å få ned utslippene fra 2020. De siste gangene har det endt med fiasko.

Da klimatoppene i FN besøkte Ny-Ålesund i fjor, dvelte de lenge ved før og nå-bildene av Kronebreen, innerst i Kongsfjorden. Og på trackingen på de digitale kartene ombord i båtene som tar turister rundt på Isfjorden, er det mulig å se «spor» gå flere hundre meter inne i isbreene. I 2014 ble det målt mellom sju og ni varmegrader i sjøen, og sommeren 2050 er det ventet at det er isfritt på Nordpolen. Jensen brukte de neste dagene på å moderere seg og oppklare «misforståelsen». Å påstå at hun er utsatt for heksejakt blir bare dumt.

Tilbake til Bjørnøya. Blant dem som kunne observere skjæras pionérferd, var kjøttmeisen som satt og koste seg på fuglebrettet. Dette er også en koselig fugl, men heller ikke denne hører opprinnelig hjemme så langt nord. For få år siden landet det første eksemplaret på Bjørnøya, og i dag er fugleflokken et vanlig syn. Klimaet har gjort det mulig.