Døsig

Det tok ikke fyr under debatten om kunnskapsbasert forvaltning kontra føre var-prinsippet på Unis onsdag. Det var som om energien hadde fordunstet i forsamlingen, eller aldri hadde vært til stede. Debatten markerte slutten på et tredagers symposium om forvaltning. Et tema som kunne vært saftig nok, om problemstillingen hadde blitt tatt opp da diskusjonen om forvaltningsplanen for Øst-Svalbard sto på som verst. Etter at Sysselmannen avsluttet arbeidet i fjor vår, og sendte planforslaget videre oppover i systemet, har det vært stilt om de store verneområdene lengst øst. Det kan være at den langvarige prosessen hadde trettet ut alle de som en gang var engasjert.

Forvaltning som ikke er kunnskapsbasert er alltid problematisk. I føre var-prinsippet ligger at man ikke skal sette i gang med inngrep i naturen uten å kjenne til hvilke konsekvenser det kan få. Det er et aktverdig prinsipp, som kan misbrukes. Fordi alle andre motiver fra forvaltningens side kan skjules i føre var-prinsippet. Det er med andre ord et svært bekvemt prinsipp. Kan man tenke seg en situasjon hvor føre var-prinsippet anvendes av mangel på kunnskap. At kunnskap så skaffes gjennom grundige undersøkelser, som viser at tiltaket ikke var nødvendig. Vil føre-var da byttes ut med kunnskap, og beslutningen gjøres om?

Vi har nok av andre saker å dvele med, vi som har valgt å leve på denne øya. Alkohol, for eksempel, er alltid interessant. At Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å oppheve en særdeles støvete forskrift fra 1928 om «læge- og sundhetsforholdene på Svalbard» er godt nytt. Fordi det i neste omgang fører til at at forbudet mot tilvirking av alkohol på Svalbard forsvinner. Dermed er det fritt fram for den som ivrer etter å starte eget bryggeri. Trust Arktikugol i Barentsburg er mer eller mindre klar, mens Svalbard Bryggeri AS alt er etablert i Longyearbyen. Riktignok bare på papiret, så langt.

Og mens enkelte bruker dager til diskusjoner og utveksling av kunnskap, driver en gjeng arbeidsfolk på med å sikre Svalbards framtid. For hva vil skje den dagen Store Norske ikke lenger driver på med kull? Hva da med prinsippene, som knapt gir margarin på brødskiva? Arbeidet med å starte kullproduksjon i Lunckefjellet pågår for fullt. Det meste av arbeidet rundt selve gruva er alt ferdig, nå gjenstår oppfaring. Det vil si klargjøring for produksjon med stoller drevet inn i kullforekomsten. Spørsmålet er hva som vil skje den dagen alt av kull er drevet ut i Svea, noe som vil være tilfellet rundt 2030? Store Norske er alt i gang med forberedelsene til neste gruve, som planlegges i Ispallen på andre siden av fjorden. Hvor stor vekt vil det da legges på kunnskap?

Birger Amundsen