Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Den gode hensikt

FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Den gode hensikt

Lokalsamfunnet har all grunn til å være stolt over egen innsats, ildsjelene, næringsliv og etater og alle som på ulikt vis har bidratt.

Gleden av å yte er en viktig drivkraft. Den bunner ut i vissheten om at ditt bidrag gjør en forskjell og at summen, når alt er lagt sammen, kan gi betydelige endringer. Flere uker før årets TV-aksjon var på lufta i NRK, var aktivtetene i full gang her nord med lotterier, salg, temadager og auksjoner. Det har vært en enorm dugnad, innsatsen har vært formidabel, og viljen til å bidra har vært rørende. Da pengene ble talt opp, hadde hver innbygger på Svalbard i snitt gitt 494 kroner. Det er skyhøyt over landsgjennomsnittet og nesten 200 kroner høyere enn Utsira, som gikk til topps på fastlandet. På landsbasis ble det samlet inn 224 millioner kroner. Vel én av disse millionene kommer fra et lite samfunn midtveis mellom fastlandet og Nordpolen.

Kanskje har årets formål, arbeidet med demens, vært en ekstra trigger. Det er en tung bør å bære når en av våre nærmeste gradvis svinner hen. Tidligere var dette en lidelse forbundet med en grad av skam, en lidelse vi ikke snakket om. Slik er det ikke i dag, heldigvis. Åpenheten gjør det litt enklere, men vi har fremdeles en lang marsj foran oss. Over 70.000 mennesker lider av ulike former for demens, og 10.000 nye får diagnosen hvert år. Svært mange er dermed rammet og ringene i vannet favner stort. Anslagsvis utgjør de nærmeste pårørende mer enn 300.000. Pengene fra aksjonen skal gå til forskning og informasjon. Målet er at demensgåten skal avsløres og at færre dermed skal rammes i framtida, i tillegg til å skape en enklere og bedre hverdag for dem som på ulikt vis er rammet. Dette er et viktig arbeid, og innbyggerne her på øya skal være stolte over innsatsen.

Samtidig er det lett at selve formålet kommer i skyggen mens det står på. Svalbard har ligget på en imponerende førsteplass i Norge de siste årene, men selv om det er en vitaminrik konkurranse, må det ikke først og fremst handle om å vinne for å vinne. Eller å slå fjorårets rekord. Til det er temaet for viktig. Det var også et poeng for Inger Bjerrang som fikk tilslaget på utsettingstoktet med Norsk Polarinstitutt. Vel vitende om at pengene går til et formål hun mener er viktig, sørget hun for at turen med «Lance» ga et solid bidrag til aksjonen. – Vi vet aldri, det kan ramme oss alle, slo hun fast i Svalbardposten. En annen viktig side ved en slik aksjon er at selv om hensikten er god, må vi unngå det kollektive presset. I en uformell spørreundersøkelse i avisen for kort tid siden, var det overraskende mange som pekte på nettopp det. Desto viktigere er selve formålet.

Nå er det ingen grunn til å fastslå at konkurranseelementet overskygger formålet. Derimot er det en nyttig øvelse å reflektere over problemstillingen. For svalbardsamfunnet er det først og fremst raushet som preger samfunnet. Denne rausheten kommer til uttrykk i mange former, men mest synlig er den kanskje under den årlige TV-aksjonen – verdens største dugnad – på den statlige allmennkringkasteren. Lokalsamfunnet har all grunn til å være stolt over egen innsats, ildsjelene, næringsliv og etater og alle som på ulikt vis har bidratt. Raushet er en unik kvalitet.

Nøkkelord

Siste nytt i Leder

Viktig arena

Debatten må være basert på riktig fakta.

Erfaringsoverføring er viktig

Åremål kan være formålstjenlig i noen få maktposisjoner, men i hovedsak bør den avskaffes.

Må sikre lokal beredskap

Ukens lederartikkel i Svalbardposten.

Sekken full

Meldingen som legges fram bør være mer konkret på hva staten faktisk vil og kan bidra med.

Svalbardmelding på dagsorden

– Nå er det viktig at innbyggerne engasjerer seg

Folk og isbjørn

Sysselmannen må sørge for tiltak som gjør at konfliktnivået mellom isbjørn og mennesker blir lavest mulig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!