Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Den blågrønne pioneren

Jon Bø fra Longyearbyen fikk disse godbitene på kroken. FOTO: Jon Bø

Den blågrønne pioneren

De var pionerer. De ville videre, mot det som lå lengst borte.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.09.2013 kl 09:20

Som Willem Barents, som i 1596 for første gang så landet som kom til
å hete Spitsbergen. Som botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen, som drev feltarbeid på Svalbard og la grunnlaget for at øygruppa kom under norsk suverenitet. Som alle de menn og kvinner som har forlatt det trygge og varme og startet noe nytt helt nord i Norskehavet. Kull, reiseliv, forskning, bygninger, barnehager.

Og nå har den foreløpig siste pioneren kommet hit til øya.

Makrellen, stimfisken med nærmest religiøs status på Sørlandet, har lenge vandret nordover. Tidligere i år ble finnmarkingene overrasket over at makrellen hadde funnet veien til deres farvann. Havforskningsinstituttet meldte oppglødd at dette hadde ikke skjedd siden 1920-tallet. Lenge siden, ja vel, men det avslørte en viktig ting: Fisken som bøyde av østover tidligere i sommer var ikke pionerer. Da er det noe annet med makrellen som holdt stø kurs nordover helt til den ble lurt opp i dagslyset av fiskere fra Longyearbyen. Det er observert noen eksemplarer rundt Bjørnøya, men aldri før (med det vanlige forbeholdet om at det aldri er første gang på Svalbard) har den blitt halt over ripa på 78 grader nord.

Er den velkommen? Som del av et større bilde med varmere hav, mindre is og ekstremvær, kanskje ikke. Men isolert sett er makrellen en fin fisk, tross sitt ufortjent dårlige rykte som ufisk og likspiser. Den som mener noe annet, har ikke fått den servert i rømmesurret tilstand. Og makrellens lynne passer godt her. Den er livlig og sprelsk og skaper mye liv. Samtidig blir den fort stiv og tverr hvis den møter sin overmakt. Den er som folk flest i Longyearbyen.

Mange som bor her i byen var ekstra livlige og sprelske forrige helg. Da gikk startskuddet for årets TV-aksjon. Elleve lag stilte på en stafett som ikke akkurat handlet om å løpe fort. Etter målgang kunne man, hvis man lyttet nøye, høre kroppens celler skrike etter oksygen i all sin anaerobe tilstand før melkesyra kom sigende. Og neste dag var ganglaget litt annerledes.

Stiv som en makrell i bunnen av båten.

Nøkkelord

Siste nytt i Leder

Viktig å minnes  i fellesskap

Også tragedier er en viktig del av vår historie

Gratulerer

Store Norske har betydd mye for mange.

Klarere retning

Nå må det settes fart i det videre arbeidet.

Ikke prioritert nok en gang

Det er en stor jobb å prioritere hva som er riktig pengebruk.

Været gjør  noe med oss

Selv om dette har vært en hendelse vi helst skulle vært foruten, så har det vært en læringssituasjon som kan være nyttig.

Ble hørt

Om de konkluderer med at noen skal straffes eller ikke er det uansett viktig at etterforskningen gir flere svar.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!