Budsjettkabal går ikke opp

Det ikke klok politikk å øke den økonomiske belastningen på husstandene. Det vil kunne få svært negative konsekvenser på sikt.

Publisert

Det er både dyrt og krevende å drive infrastruktur i arktisk klima. Med klimaendringer i tillegg, oppstår det stadig nye utfordringer. Da Longyearbyen lokalstyre (LL) skulle legge asfalt i høst, fikk de ikke fullført det som var planlagt. 300 tonn asfalt var blitt for kald på båtturen opp og var ubrukelig. I hvilken som helst annen kommune hadde det vært mulig å bestille ny asfalt, men det er ikke like lett å få til på 78 grader nord. Våtere og mildere klima gjør vedlikeholdet av veiene stadig mer krevende og kostnadsdrivende. Setningsskader på bygg og infrastruktur som følge av klimaendringene er også et økende problem.

I budsjettet for neste år som lokalpolitikerne jobber med har de dekning for den daglige driften. De store investeringene til kritisk infrastruktur klarer de ikke uten store låneopptak. Det bekymrer administrasjonssjef Hege Walør Fagertun.

Da statsbudsjettet ble lagt fram i høst var det ingen penger øremerket videre skredsikring. I et 22 siders langt brev til Polaravdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet forklarer LL de økonomiske utfordringene de står overfor når det gjelder både infrastruktur og skredsikring.

«Å sikre boligområdene, ha en sikker energiforsyning, sikker vannforsyning og tilfredsstillende avfallshåndtering er helt basale behov for å drifte et norsk familiesamfunn på Svalbard», skriver de i brevet som gjelder statsbudsjettet for 2019.

Energiverket er svært dyrt i drift og har stort behov for vedlikehold. Dagens reservekraftløsning er heller ikke god nok. Sikker strøm og fjernvarmeleveranse er kritisk for samfunnssikkerheten. Hvis flere går over til å bruke sol-celleenergi, blir det færre å dele felleskostnadene på. Det kan føre til at prisene går i været.

Hvis LL skal bære alle de nødvendige kostnadene til kritisk infrastruktur selv, vil lånegjelden de neste årene mer enn dobles. Prisen på strøm og andre avgifter er allerede langt høyere enn på fastlandet. Hvis staten faktisk ønsker å stimulere til å styrke familiesamfunnet og sikre norsk bosetting, er det ikke klok politikk å øke den økonomiske belastningen på husstandene. Det vil kunne få svært negative konsekvenser på sikt.

Powered by Labrador CMS