Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Oppslukt av polarkvinner

Sigri Sandberg Meløy (37) er klar med ny bok. Denne gang om sju kvinner som har preget polarhistorien på ulike måter. FOTO: Anders Fjellestad

Oppslukt av polarkvinner

Sigri Sandberg Meløy stusset over at polarlitteraturen stort sett dreide seg om trauste og skrytete mannfolk. Nå har hun laget bok om polarkvinnene.

– Jeg har hatt et litt ambivalent forhold til polarlitteraturen og opplever den litt ensidig. Slitne, frosne menn som strever seg fram, ler Sigri Sandberg Meløy.

18. oktober inntar hun Svalbard Museum for å lansere sin nye bok: «Polarheltinner». Der får leseren møte sju kvinner som alle har preget polarhistorien på ulike måter de siste 100 årene.


Mer følelser

En skulle kanskje tro at det meste er sagt og skrevet om det polare liv, polarhistorien og menneskene i den. Meløy mener likevel boka tilfører noe nytt.

– Den store forskjellen er at disse kvinnene formidler polarlivet på en annen måte enn menn. I notatene deres er det følelser, naturbeskrivelser og til og med poesi. De er ikke så opptatte av å bygge seg selv opp som helter. Jeg mener kvinnenes nyanser er viktig for å komplettere polarhistorien, sier Meløy.

Men hun har ikke bare brukt kvinnenes egne notater. Under arbeidet med boka, har hun gått både journalistisk og historisk til verks, og snust seg gjennom alt fra kirkebøker og folketellinger til kjærlighetsbrev og skilsmisse­papirer.

– Jeg tror jeg har klart å finne ut noe nytt om samtlige. Jeg har gått litt i dybden, for å finne ut hvem disse kvinnene egentlig er, sier forfatteren.


Mange likheter

Ideen til boka ble født for noen år siden da Meløy var på skitur nordover til Gråhuken. Vel framme på Gråhuken leste hun boka til Christiane Ritter som overvintret i samme hytte i 1934.

– Det var som en åpenbaring, forteller Sigri Sandberg Meløy.

Siden spant hun videre på bokideen, og det siste året har hun jobbet for fullt med boka. Arbeidet har bydd på mange gleder – og overraskelser.

– Disse kvinnene må ha vært uredde og rastløse. Reisen til polområdene kan ha vært en slags flukt fra samfunnet og datidas strenge normer. Felles for kvinnene er at de enten ikke hadde egne barn, eller at de forlot dem første gang de dro til polare strøk, sier Meløy.

Tre av kvinnene i boka lever i dag; Monica Kristensen, Liv Arnstad og Cecilie Skog.

– Er det noen likheter mellom disse tre og deres forgjengere?

– Absolutt, ta for eksempel Cecilie Skog og Wanny Woldstad. Begge er lave, vakre og råsterke, og de mistet sine menn etter kort tids ekteskap. Dessuten danser de seg inn i mannens terreng, med både glede og humor, uten å gjøre noe nummer ut av at de er kvinner, sier forfatteren.

I bokprosjektet har Meløy intervjuet Liv Arnstad og Cecilie Skog. I tillegg har hun både intervjuet og hatt kontakt med slektninger til flere av de avdøde polarkvinnene.

– De har vært veldig åpne og glade og stolte. De har også forstått hvor jeg vil, sier hun.


Vil provosere

Underveis har hun blitt helt oppslukt, og det har blitt sene kvelder med kirkebøker og notater.

– Jeg har forsvunnet helt fra nåtida av og til, og blitt enormt grepet og engasjert, ler forfatteren.

– Hvorfor har du valgt akkurat disse kvinnene?

– Alle har de satt sine spor i polar­historien innen fangst, forskning og ekspedisjoner. De er heltinner for meg. Utvalget er helt subjektivt. Jeg tenkte først å ha med mange flere, men måtte raskt kutte ned, sier hun.

Meløy har også vært i kontakt med skuespiller Juni Dahr for å se på mulighetene for å lage scenekunst av kvinnene i boka. Først er det imidlertid boklansering, og forfatteren håper boka vil provosere litt.

– Jeg håper tittelen kan føre til diskusjon og tips om andre kvinner og historier som også burde vært med. Dette er ikke et avsluttet prosjekt, sier hun.

Faktaboks

Polarheltinnene

Portrettbok om sju polarkvinner. Gyldendal (2012). 240 sider, bokmål.

Cecilie Skog (1974-), fjellklatrer og ekspedisjonsfarer til de tre «polene» Mount Everest, Syd- og Nordpolen.

Liv Arnesen (1953-) polfarer.

Monica Kristensen Solås (1950-) glasiolog, forfatter, polfarer.

Christiane Ritter (1897-2000) østerriksk kunstner. Overvintret på Gråhuken i 1934-35. Skrev boka «Kvinne i polarnatten».

Wanny Woldstad (1893-1959) fangstkvinne i Hornsund, Nord-Norges første kvinnelige drosjesjåfør.

Ellen Dorthea Nøis (1891-1961) fangstkvinne og første kone til legendariske Hilmar Nøis.

Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943), botaniker. Utførte flere studier av faunaen på Svalbard.


Sigri Sandberg Meløy

Født 1975. Journalist og forfatter. Bor i Longyearbyen.

Debuterte i 2006 med intervjuboka «Kjærleikar», og siden «Ballongmamma» i 2009. Ga ut «Klimaboka. På cruise dit verda smeltar» i fjor.

Har også skrevet flere bøker i samarbeid med Cecilie Skog. Skrev tekstene til Polar Eufori.

Siste nytt i Kultur

Lite engasjement for navn

Av 850 medlemmer møtte 15 opp for å avgjøre det historisk viktige spørsmålet: Skal Svalbard Turn bli Svalbard IL.

Kan bli Svalbard IL

I dag skal medlemmene i Svalbard Turn bestemme om idrettslaget skal endre navn.

Trusten feiret 85-årsdag med fin og fargerik  kulturkveld

Trust Arktikugol feiret 85 år med gruvedrift med musikalsk show, takketaler og medaljeutdelinger.

Sommerjobb på Svalbard

TV 2 sender direkte fra Svalbard på God sommer Norge hver kveld denne uken.

Vil utvikle Pyramiden videre som reisemål

Ny flytebrygge, kajakker og tursykler skal få flere turister til Pyramiden.

Finally getting the vegetables moved out

Small red radishes are peeking out of the soil. They have just moved into a new greenhouse in Nybyen.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!