Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt kan sitte oppe og skrive til langt på natt i leiligheten på Blåmyra. FOTO: Kristian Müller Andersen

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Tekst:

Publisert:

Nødtvedt skal riktignok tilbake til familien, men nå har hun installert seg i en leilighet på Blåmyra for å skrive bok om barndomsårene.

– Her får jeg fullt fokus på skrivingen, og jeg får en nærhet til stedene fra oppveksten. Alt kommer tilbake når jeg beveger meg rundt, sier hun.

Familien Nødtvedt flyttet inn på Huset i oktober 1951, da faren Erling fikk stilling som prest. De ble værende i ni år.

I 2009 fikk Nødtvedt midler fra flere samfunnsaktører i Longyearbyen til å digitalisere rundt 3.500 bilder som faren Erling J. Nødtvedt tok. Hun fikk kontor på Svalbard Museum og skannet inn alt hun hadde. Da røpet hun også planene om å skrive bok.

Grundig arbeid
Nå har hun jobbet målrettet med skrivingen av boka i omtrent tre uker, og har for alvor kommet inn i en slags rytme. Hun har funnet roen.

– Men jeg har ikke noe fast mønster på hvordan jeg jobber. Noen dager kan jeg jobbe lite, andre ganger kan jeg sitte oppe og skrive utover natten, sier hun.

Egen hukommelse, bøker, brev fra far til mor, avisutklipp, barndomsvenner og telegrammer er bare noen av stedene hun henter inn informasjon fra. Hun har også funnet informasjon i et manus som moren skrev da hun skulle holde et foredrag om Svalbard på et eldresenter i Halden.

Den viktigste kilden er likevel bildene etter faren. I tillegg til å være prest, var han også lærer, og en svært aktiv fotograf.

Boken skal illustrere hvordan det var å vokse opp på Svalbard på 1950-tallet.

– Jeg vil få frem historiene bak bildene. Det frie livet, uten biler, sier Nøtvedt.

Ikke redd for isbjørn
Prestedatteren vokste opp i det hun kaller barndommens paradis.

– Den friheten vi hadde, den var helt fantastisk. Vi krøp og løp overalt, og vi var aldri bekymret for isbjørner, sier hun.

Nødtvedt forteller at boken vil være kronologisk, men uten noen klar, rød tråd.

– Jeg starter med togturen vår fra Oslo til Malmø, der kullbåten til Svalbard gikk fra, sier hun.

Nødtvedt ser for seg at boken blir på rundt 200 sider, men hun er ikke sikker på i hva slags format den vil gis ut på.

– Jeg er ikke tilknyttet noe forlag. Jeg fikk tilbakemelding på at temaet var for smalt, men jeg tenkte at dette skal ut, uansett. Kanskje blir det en bok bare på nett, eller et A4-hefte, sier hun.

Målet er dog å gi den ut som en håndfast bok, og tanken er å være ferdig om to år.

– Men det krever mye å gjøre dette arbeidet. Det er et omfattende research-arbeid og en stor jobb hvis det skal gjøres skikkelig, og det har jeg tenkt, sier hun.

Både stuebord og kommode er fulle av bøker, permer og papirer som brukes i arbeidet.

– Det er fint å bo alene, for da slipper jeg å rydde så mye, ler hun.

Hun er ikke sponset av noen foreløpig, men har søkt korkpenger og midler fra Svalbards miljøvernfond.

– Jeg synes jo at Svalbard bør være interessert i at historien bak bildene kommer frem, sier hun og legger til at museet er en stor moralsk støtte.

15 år gammel tanke
Allerede da hun viste frem bildene etter faren for første gang i 2001, oppstod tanken om å skrive bok.

– Jeg fikk masse tilbakemeldinger på at dette er kjempespennende, at jeg måtte skrive bok. Det har jeg egentlig fått hver gang jeg har vist frem bilder, sier hun.

Folk som bor og har bodd her har også uttrykt et ønske om å se dette som en bok.

– Jeg skriver boka av egen interesse. Men det blir jo litt på vegne av barndomsvennene mine. Det er viktig å få inn noen historier fra dem også, sier hun.

Videre påpeker hun at selv om mye av boken vil være basert på bilder og egen hukommelse, vil det også være innslag fra andre som bodde her.

– Jeg samler historier fra venner og søsken blant andre, og tar med deres historier. Det vil ikke bare være egne historier.

Nødtvedt husker godt at det var trist å dra til fastlandet som niåring i 1960.

– Jeg gråt og gråt. Det var veldig sterkt for meg, og jeg husker at jeg gråt på fastlandet også. Jeg ville tilbake, minnes hun.

Det ble flere krav da de flyttet til Skjeberg. Blant annet måtte hun og søsteren som prestedøtre gå med skjørt på søndager, husker hun.

Familieprosjekt
Nødtvedt forteller at arbeidet med boken etter hvert vil bli et familieprosjekt.

– Alle i familien støtter meg mye. Datteren min og kjæresten hennes vil lese korrektur, mens svoger og nevø begge er gode på design. Og så vil jeg at søsknene mine sjekker at jeg ikke har skrevet noe feil, sier hun.

Hun er veldig opptatt av at alt skal være så korrekt som mulig. Det som står der når boka er ferdig, får hun ikke endret på.

– Det er litt nifst å tenke på. Men dette er min versjon, og jeg kan ikke si hvordan andre har hatt det. Men det er fortsatt langt frem til et ferdig produkt, sier hun.

Selv om hun har dratt fra mann og datter i Bergen, lider de ingen nød.

– Mannen er kokken i huset uansett, ler hun.

Nøkkelord

Se bildet større

Tone Nødtvedt gjør lekser i kirken. Bildet er trolig fra 1959. FOTO: Privat

Se bildet større

Storebror Eigil på trilletur med Tone sommeren 1953. FOTO: Privat

Siste nytt i Kultur

Pakker ut høydepunktene

Nordnorsk Kunstmuseum til Longyearbyen med noen av sine største verker.

Byr på mysterier og lyden av Arktis

Årets svalbardseminar kombinerer historiske mysterier, ny forskning og en egen kunstavdeling som er ny for året.

Starter ny festival

Neste år blir det kammermusikkfestival i Longyearbyen. Den skal bygges rundt klima, natur og kultur.

Kul spillkule til biblioteket

Når det nye biblioteket åpnes til våren, venter en egen spillkule for barn og unge. – Sykt kult, sier Knut (10) og Rey (10).

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!