Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vitaly og Ksenia i nye drakter

Vitaly Shutko snakker med Valeriy Norkin (t.v.) fra Barentsburg før innebandykampen. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Vitaly og Ksenia i nye drakter

Vitaly Shutko (32) og kona Ksenia Matjunina (28) har forlatt Barentsburg og skiftet side.

Tekst:

Publisert:

– Hei, sier Vitaly Shutko og haster rett inn i garderoben i Svalbardhallen denne lørdagen.

Like bak ham kommer idrettsfolkene fra Barentsburg. De smiler og hilser. En av dem har med seg en hel fisk og gestikulerer til daglig leder Helle Jakobsen i Svalbard Turn at han gjerne vil låne fryseren i kiosken.

I fjor var Vitaly og kona Ksenia Matjunina en av dem. Nå er Vitaly i garderoben og tar på seg den blå drakta til Svalbard Turn, og Ksenia gjør seg klar til å være med å dømme innebandy-kampen for arrangøren.

Jobb i lavsesong
I fire og et halvt år hadde ukrainske Vitaly og Ksenia kontrakt med Trust Arktikugol i Barentsburg. Vitaly som turistsjef, Ksenia som kultursjef.

– Kontrakten i Barentsburg var ferdig i februar. Så var vi i Ukraina i noen måneder før vi kom hit. Vi bestemte oss for å flytte hit allerede i februar, før opptøyene begynte, sier Vitaly.

Han kommer fra gruvebyen Stakhanov i Lughansk, helt øst i Ukraina. Nå har han leilighet i Lughansk by. Der har det vært svært urolig den siste tiden.

– Jeg ønsker ikke å snakke politikk, men jeg er ukrainsk og ønsker at Ukraina skal være ett land, sier han.

Foreldrene hans jobbet i Barentsburg frem til i fjor. Da flyttet de inn i ny leilighet i sentrale deler av Ukraina.

– Mange av vennene mine har flyttet fra Lughansk, så jeg vet ikke så mye om forholdene der nå, sier han.

Vitaly og kona dro fra området én dag før opptøyene startet. 14. september landet de i Longyearbyen.

– Det er bedre å bo her enn i Barentsburg. Vi liker å være her, det er et nytt steg i livet, sier Vitaly.

Før de kom, ringte han til venner og bekjente i turistnæringen i Longyearbyen og hørte om det var noen som hadde jobb.

– De sa at det var lavsesong, men at om jeg kom så skulle de hjelpe meg, sier han.

Han jobber nå i restauranten på Mary-Anns Polarrigg, Ksenia på Fruene.

To mål
I Svalbardhallen har blåkledde Longyearbyen og svartkledde Barentsburg kommet ut på banen med bandykøller i nevene.

Det er ti minutter til kampstart og Vitaly og de andre trener på å skyte på mål.

Da Vitaly kom til Barentsburg i august 2009, visste han lite om innebandy.

– Det er ikke så populært i vårt land, sier han.

Han ble nysgjerrig på sporten, og ble med på treningene. I den første idrettsutvekslingen to måneder senere scoret han to mål. Så begynte han som trener for den russiske gruvebyens lag.

– I 2012 vant vi i Longyearbyen. Det var en stor kamp. Forrige gang vi hadde vunnet var i 2002, sier han.

Derfor var det stor jubel da Barentsburg vant i innebandy også i mars i år.

– «Mitt lag» ble veldig godt, sier Vitaly.

Men hans egen scoringsstatistikk er ikke så mye å juble over.

– Jeg scoret målene i 2009 og i februar i år, i den siste kampen jeg spilte for Barentsburg, scoret jeg igjen. Nå håper jeg å score mot Barentsburg, sier han.

Feil skjorte
I høst ble Vitaly med på Longyerbyens innebandylag, og tidligere denne måneden spilte han mot gamle lagkamerater for første gang.

– De sa jeg hadde på meg feil skjorte og spøkte mye. Det er en spesiell følelse når du vet alt om det andre laget, men spiller i en annen skjorte. Nå trener vi ikke sammen lenger, men spiller mot hverandre. Det er annerledes, men morsomt, sier Vitaly.

Han mener laget i Longyearbyen er bedre enn Barentsburg.

– Her er det 15 til 20 spillere som spiller bra, og det er ikke plass til alle på laget i turneringen. Det er færre i Barentsburg, sier han.

Ukraineren legger til at det er flere som bare spiller én idrett i Longyearbyen. I Barentsburg er det noen som konkurrerer i alle.

– De skifter bare skjorte underveis i turneringen. Rød for basket, svart for fotball og gul for bandy. Det er slitsomt, sier Vitaly.

En av årsakene er at helikopteret fra Barentsburg ikke har plass til å ta med så mange spillere.

Stenger målet
Kampen kommer i gang og Ksenia har en fløyte i hånda. Hun skal være med å passe på at målene fordeles riktig. Senere skal hun spille badminton for Longyearbyen, og hun pleier å vinne.

– Jeg begynte å spille da jeg kom til Barentsburg. Det er et morsomt spill, sier hun.

Det går ikke så bra for Vitaly og lagkameratene denne lørdagen. Barentsburg har stengt målet med bakspillere. Svalbard Turn kommer til flere målsjanser, men ballen vil ikke inn. Barentsburg scorer og Ksenia blåser i fløyten. Ballen begynner å gå igjen og på sidelinjen ropes det: tettere på!

Vitaly og de andre kjemper foran mål, men det vil seg ikke. Longyearbyen taper til slutt 5-3.

– Det var rart. Vi skjønner ikke helt hva som skjedde, men vi gjorde mange feil i kampen. Kanskje de hadde et sterkere ønske om å vinne, sier Vitaly.

Bedre gikk det med Ksenia og badmintonteamet som vant 6-2.

Ikke innebandy
Nå skal ekteparet teste ut dagliglivet i Longyearbyen.

– Vi kan dra til Ukraina, men økonomien er ikke så god og vi ønsker å gjøre noe her. Vi ønsker et nytt liv. Om et års tid får vi se hva vi synes er best. Å bo her, i Barentsburg eller i Ukraina. Men i Ukraina har de ikke innebandy, sier Vitaly og ler.

Nøkkelord

Se bildet større

Ksenia Matjunina får en gave fra Barentsburg overrakt av studiekameraten Valeriy Norkin som har overtatt jobben hennes som kultursjef. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Se bildet større

Ksenia Matjunina og Vitaly Shutko spilte tidligere for Barentsburg. I helgen hadde begge Svalbard Turn på brystet. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Se bildet større

Tross iherdig innsats fra Vitaly Shutko og de andre spillerne fra Longyearbyen, gikk Barentsburg seirende ut av kampen. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Siste nytt i Kultur

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Sjokoladekurs i Ny-Ålesund

Sjokolademaker Elin Blindheim fra Fruene ga en innføring i hvordan søtsakene lages.

Ukens julestjerne

Den aller første julestjernen går til Maja-Stina Ekstedt.

Får kritikk for kunststiftelse

Ingen lokale er involvert i Kulturdepartementets nye kunstsatsing på Svalbard. Lokalstyrelederen mener pengene burde brukes annerledes.

Førjulstemning i kulturhuset

Julemessa i Longyearbyen blir stadig mer populær. Forrige helg var det varer bak 30 boder.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!