Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Lærsålen fra Skolteneset

Lærsålen fra 1800-tallet som ble funnet på Skolteneset. FOTO: Svalbard Museum

Lærsålen fra Skolteneset

Han sitter der og tenker på sønnen, på de små føttene hans.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.07.2014 kl 10:46

Det er midt i mørketida på Skolteneset, den nordligste odden på Sørkappøya. En kuling har rast i tre døgn og den iskalde vinden blåser tvers gjennom de gisne veggene. Ved ildstedet sitter en mann – la oss kalle ham Dimitry, blant venner Dima. Dima er en ung fangstmann, en pomor, fra lengst nord i Russland. Han har lite erfaring med fangstlivet, og er heller ikke særlig interessert i å avlive dyr. Kompisene ler av Dima, kaller ham ei pyse og ber ham dra tilbake der han kom fra. Og det er nettopp det han ønsker mest av alt, full av savn som han er til kjæresten og sin lille sønn. Vi befinner oss i 1830-årene, et par år før fotografiet ble oppfunnet, og det eneste Dima har med seg er minner. Han sitter der og tenker på sønnen, på de små føttene hans og grubler over hvilken størrelse det er på dem nå, etter nærmere ett år.

Dima lager sko. Her ved ilden i ei lita fangsthytte på Svalbard gjør han hull langs kanten på sålen, for senere å sy overlær på.

Den samme sålen fant jeg i en pappeske i magasinet på Svalbard Museum for noen dager siden. Jeg jobber med registrering av gjenstander utgravd av den russiske arkeologen Vadim F. Starkov rundt om på Svalbard siden slutten av 1970-tallet. Gjenstandene har vært oppbevart på Pomormuseet i Barentsburg siden den gang, og ble hentet til det kulturhistoriske magasinet i Longyearbyen i 2007. Til sammen utgjør materialet rundt 10 000 gjenstander: Hundrevis av skår fra keramikkar, trestykker, redskaper av metall og lærgjenstander. Jeg har registrert mange lærsåler, med kun én barnesåle. Da den 12 centimeter lange sålen dukket opp spurte jeg for spøk min kollega, Sander Solnes: «Hadde pomorene kvinner og barn på sine stasjoner?» Selvfølgelig hadde de ikke det. Fangstmennene hadde bare masse skinn og lær, som de blant annet brukte til å lage sko. Det er også kjent at de russiske pomorene produserte sko for salg.

Starkov har skrevet utførlige rapporter fra utgravningene. I rapporten fra Skolteneset leser vi at blant lærgjenstandene er det mangfoldige rester av støvler og votter med mønster, samt pyntegjenstander med spor etter broderi. Men ikke et eneste ord om lærsålen.
Arkeologen har merket alle gjenstander med løpenummer og funnsted. I esken hvor jeg fant sålen var den det eneste som ikke var merket. Konservering handler om å bruke kunnskap og fantasi til å forstå historien bak de arkeologiske gjenstandene.

Lærsålen har aldri forlatt Svalbard. Det er mulig at heller ikke Dima har forlatt øygruppa. Vadim F. Starkov skriver i rapporten at 180 meter fra huset fant de rester etter et stort kors. Ved foten av korset lå ti menneskeskaller. Sålen med gjenstandsnummer SVB 3869 er registrert, pakket i syrefritt silkepapir og plassert i magasinet på museet for evig tid, sammen med de andre skoene som aldri ble tatt i bruk.

Ilona Wiśniewska
er prosjektassistent
på Svalbard Museum

Nøkkelord

Siste nytt i Kultur

Lite engasjement for navn

Av 850 medlemmer møtte 15 opp for å avgjøre det historisk viktige spørsmålet: Skal Svalbard Turn bli Svalbard IL.

Kan bli Svalbard IL

I dag skal medlemmene i Svalbard Turn bestemme om idrettslaget skal endre navn.

Trusten feiret 85-årsdag med fin og fargerik  kulturkveld

Trust Arktikugol feiret 85 år med gruvedrift med musikalsk show, takketaler og medaljeutdelinger.

Sommerjobb på Svalbard

TV 2 sender direkte fra Svalbard på God sommer Norge hver kveld denne uken.

Vil utvikle Pyramiden videre som reisemål

Ny flytebrygge, kajakker og tursykler skal få flere turister til Pyramiden.

Finally getting the vegetables moved out

Small red radishes are peeking out of the soil. They have just moved into a new greenhouse in Nybyen.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!