Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En svanes død

i Barentsburg. Her er Maja Plisetskaja på scenen i Bolsjoiballetten i 1957, mens hun danser Svanesjøen. Bildet er avfotografert fra selvbiografien hennes. FOTO: Yale University Press

En svanes død

Maja Plisetskaja, den verdens-berømte russiske ballerina, døde den 2. mai i München i en alder av nesten 90 år.

Tekst:

Publisert:

Hvorfor er det naturlig å omtale henne og hennes dramatiske liv i en avis som Svalbardposten? Jo, fordi Maja Plisetskaja trådte sine barnesko på Svalbard. Hennes far, Mikhail Plisetskij, var konsul og Artikugols første direktør for de russiske gruvene på Svalbard. Familien Plisetskij ankom for første gang Barentsburg sommeren 1932 med isbryteren «Krasin». Her lærte den syvårige Maja å gå på ski. Etter det tok hun aldri skiene av, skriver hun i sine erindringer. En gang startet hun til og med ut for å gå på ski til Grumantbyen, et sted som hun hadde hørt de voksne snakke om, uten helt å skjønne hva hun la ut på. Hun ble etterlyst av foreldrene og stanset før hun nådde særlig langt.

Det var også i Barentsburg at Maja Plisetskaja for første gang danset på en scene da hun spilte rollen som den lille havfruen i Dargomyzjskijs opera Rusalka (Havfruen). Forklaringen på at det var mulig å sette opp en amatøropera i Barentsburg på 1930-tallet er at en kjent forfatter og teatermann, Richard Pickel, bodde der og arbeidet som sjef for gruveselskapets læringssenter. Det kom som et sjokk på det lille gruvesamfunnet da Pickel i 1935 ble arrestert sammen med tre andre «kontrarevolusjonære» og sendt tilbake til fastlandet. Pickel var en god venn av Maja Plisetskajas far, som også ble kalt tilbake fra Svalbard med sin familie. Tre år senere ble Plisetskij dømt som «folkefiende» og skutt - på Stalins ordre. Hans kone ble dømt til åtte år i GULag. På denne måten fikk Maja Plisetskaja en svært vanskelig start på livet.

Hennes talent som danser førte likevel til at hun ble opptatt som elev ved Bolsjojteaterets berømte ballettskole og balletten ble hennes trøst i de vanskelige år etter farens død. Allerede 18 år gammel ble hun solodanser ved Bolsjojballetten, en stilling hun hadde mange tiår, helt frem 1990, de siste årene som koreograf. Maja hadde en lysende karriere som prima ballerina assoluta ved Bolsjoj og ble en legende i Sovjetunionen i ung alder. Hennes signaturrolle var svanen Odette-Odile i Svanesjøen. Og ingen kunne danse Saint-Saëns Svanens død med slik eleganse, styrke og innlevelse som hun. Plisetskajas opptredener var ofte knyttet til store anledninger som Stalins syttiårsdag i 1949, og når utenlandske statsledere var på besøk. Bl.a danset hun for statsminister Einar Gerhardsen under hans statsbesøk i Russland i 1955.

Som datter av en «folkefiende» fikk ikke Maja turnere utenlands før i 1959, mange år etter Stalins død. Da tok hun og ensemblet fra Bolsjoj Metropolitan Operaen i New York med storm. Plisetskajas solodans resulterte i stående ovasjoner som varte i nesten en time. Verden lå nå for hennes føtter og hun ble en ettertraktet danser på internasjonale scener. Hennes ledende rolle var fremdeles i Svanesjøen, men også hennes roller i Svanens død, Spartacus, Carmen og Bolero vakte internasjonal begeistring.

Plisetskaja hadde rikelig anledning til å «hoppe av» under sine mange turneer utenlands, slik flere av hennes russiske meddansere gjorde, bl.a Rudolf Nureyev. Men hun vendte alltid tilbake til Sovjetunionen. Samtidig gikk hun aldri på akkord med sin samvittighet og stod modig imot regimets advarsler om hva som kunne skje dersom hun ikke var tvers gjennom lojal. Her bevegde Maja Plisetskaja seg på en knivsegg, men regimet trengte henne og hun ble spart av den grunn. Hun var en unik personlighet. Ingen andre ballerinaer nådde opp til hennes nivå. Hun ble høyt dekorert i en rekke land og fikk de høyeste utmerkelser i Sovjetunionen, inkludert Lenin-ordenen tre ganger. Hun ble Helt av sosialistisk arbeid i 1985, og etter oppløsningen av Sovjetunionen ble hun hedret med utmerkelsen «Fortjenester for fedrelandet» i alle fire grader. Fram for alt verdsatte hun at hun var så populær blant russere flest. Hennes symbolske takk for dette var å be om at hennes aske skulle bli spredt ut over hele Russland.

Det er mange både i Russland og ellers i verden som har uttrykt dyp sorg over Plisetskajas bortgang, noen ved på vidunderlig vis å anføre at hun som døde utallige ganger på scenen i «Svanens død», nå selv er blitt en udødelig svane. I dag anerkjennes Maja Mikhajlovna Plisetskaja som en av verdens ledende ballerinaer gjennom tidene. For oss som bor på Svalbard eller Grumant, som russerne kaller øygruppa er det ekstra hyggelig å tenke på at hun som småjente startet sin karriere på en liten scene i Barentsburg

Nøkkelord

Se bildet større

Barneår: Barn fra Barentsburg tidlig på 1930-tallet. Maja Plisetskaja står lengst til høyre i bildet. FOTO: Svalbard museums fotosamling

Siste nytt i Kultur

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Sjokoladekurs i Ny-Ålesund

Sjokolademaker Elin Blindheim fra Fruene ga en innføring i hvordan søtsakene lages.

Ukens julestjerne

Den aller første julestjernen går til Maja-Stina Ekstedt.

Får kritikk for kunststiftelse

Ingen lokale er involvert i Kulturdepartementets nye kunstsatsing på Svalbard. Lokalstyrelederen mener pengene burde brukes annerledes.

Førjulstemning i kulturhuset

Julemessa i Longyearbyen blir stadig mer populær. Forrige helg var det varer bak 30 boder.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!