Skyter fart
Tunabreen kan surge tidligere enn forventet
Tunabreen surget sist i 2004. Forskerne har inntil nå trodd at breen har en surgesyklus på 35 til 40 år, og man forventet derfor først en ny surge rundt år 2040. Men nye satellittbilder viser at Tunabreen allerede nå rykker hurtig framover.
Tunabreen i Tempelfjorden er godt kjent for fastboende på Svalbard og alle turister som besøker fjorden hvert år.
Tunabreen er en surgende isbre, eller fremstøtsbre om man vil (se faktaboks). Det betyr at den i lange perioder beveger seg langsomt og flyter sakte ut i fjorden og kalver. Den rolige perioden avløses deretter av en kort, intensiv periode med ekstremt rask isstrøm som fører til store oppsprekkinger i breens overflate og mye hyppigere kalvinger i fjorden. Tunabreen har surget tre ganger i løpet av de siste hundre år: rundt 1930, 1971 og i 2004. Derfor har forskerne antatt at Tunabreen har et intervall mellom hver surge på omtrent 35-40 år, og Tunabreen var ikke forventet å surge igjen før rundt 2040.
Tunabreen har vært overvåket som en del av forskningsprosjektet Calving Rates and Impact on Sea Level (Crios) siden 2013. Som en del av dette prosjektet og med ekstra støtte fra Unis, har forsker Adrian Luckman (Swansea University og Unis) laget et hastighetskart over Tunabreen ved hjelp av satellittdata. I de senere år har breen langsomt trukket seg tilbake i fjorden, med sesongsykluser med økte hastigheter og kalving om sommeren (knyttet til temperaturen i sjøen), etterfulgt av redusert hastighet om vinteren.
De siste månedene har imidlertid Tunabreen begynt å oppføre seg unormalt. I en tid da de fleste isbreer vil være stillestående, slik som Tunabreen vinteren 2015 (figur 2, til venstre), skjøt Tunabreen opp farten dramatisk vinteren 2016 (figur 2, til høyre). Selv om årsaken til denne overraskende aktiviteten fortsatt er uklar, sammenfaller den med en periode med rekordhøye temperaturer og nedbør i oktober og november 2016.
Som et resultat av denne raske hastighetsøkningen vil isbreens overflate brekke opp i mange nye og dype sprekker, noe som gjør at det er farlig å bevege seg på breen. Hvis de høye hastighetene fortsetter er det også sannsynlig at isbreen vil kalve hyppigere, med det resultat at det vil være mange flere isfjell i Tempelfjorden enn vi har vært vant med de siste årene. Flere isfjell i fjorden kan påvirke dannelsen og vilkår for fjordisen.
Glasiologene ved Unis vil fortsette å overvåke Tunabreen i løpet av vinteren og vil holde dere oppdaterte på Tunabreens framdrift på unis.no og Facebook-gruppen Føre/Vær/Forhold, og så videre.
Chris Borstad, førsteamanuensis i snø- og isfysikk, Unis
