Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Unngå å felle disse

Voksen simle merket med GPS-halsbånd i Sassen i april 2013. Halsbåndet gjør det mulig å se hvor reinsdyret befinner seg til enhver tid. Forskerne ber nå lokale jegere innstendig om ikke å felle rein med halsbånd. FOTO: Leif Egil Loe

Unngå å felle disse

Forskere ber lokale jegere om ikke å felle halsbånd-merkede reinsdyr.

Tekst:

Publisert:

Reinjakta som pågår i disse dager, er en populær fritidsaktivitet for mange i Longyearbyen. I en fersk rapport har vi funnet at dagens jaktuttak generelt har liten betydning for bestandene, og at jaktuttaket på Nordenskiöld Land sannsynligvis kan økes ytterligere uten negative effekter. Likevel kan man ikke utelukke at lokal overbeskatning kan gi bestandsnedgang i de mest populære jaktområdene. Dette vil være avhengig av hvor isolerte bestandene i jaktområdene er fra bestandene i omliggende områder der det ikke jaktes.

For å studere graden av jaktområders isolasjon merket vi i april i år 14 simler i Sassen og fem simler på Diabas med GPS-halsbånd. Du kan følge dem på internett.

Svalbardreinen ble fredet for all jakt i 1925 etter at mange år med uregulert fangst hadde ført til en sterkt redusert bestand. Fredningen førte til betydelig bestandsvekst, og i 1983 ble det igjen tillatt med jakt. Rekreasjonsjakten er forbeholdt øygruppas innbyggere og skal i henhold til svalbardmiljøloven være begrenset slik at naturlige leveområder, mangfold og produktiviteten i bestanden bevares. Maksimering av jaktuttaket er ikke en målsetting. I 1983 ble det felt 117 dyr, og det har siden vært en økning til det dobbelte i antall felte dyr. I toppåret 2009 ble det felt 235 dyr under jakta.

I et prosjekt ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) med støtte fra Svalbards miljøvernfond har vi undersøkt effekten av jakt på bestandene av svalbardrein. Resultatene tyder på at dagens jaktuttak har liten effekt. De voksne simlene er viktigst for bestandsdynamikken siden de står for produksjonen av kalv, mens bukkene i denne sammenhengen er mindre viktige, siden hver bukk kan pare mange simler. Vi anslår at man kan ta ut opptil 13 prosent av bestanden av voksne simler årlig, uten at bestanden vil bli betydelig redusert. For de siste ti år beregnet vi at uttaket av voksne simler har ligget på 4 til 10 prosent av bestanden. Sannsynligvis kan man ta ut 400-450 dyr årlig på hele Nordenskiöld Land, noe som innebærer mulighet for fortsatt vekst i antall fellingsløyver. I tillegg til å ha lite effekt på bestandsstørrelsene, har jakten slik den praktiseres og forvaltes også lite effekt på kjønnsfordelingen i bestanden. Dagens uttak av like mange bukker som simler synes å stabilisere kjønnsfordelingen nært den fordelingen man ville hatt uten jakt. Det er mulig å øke uttaket av bukker, men dette vil kunne føre til en betydelig skjevere kjønnsfordeling i bestandene.

De siste årene har det vært gitt 300-350 fellingstillatelser årlig, hvorav 60 prosent har blitt benyttet. Hvis andelen som benytter fellingstillatelsen øker betydelig, blir det markant flere felte dyr i jaktområdene. Dette vil kunne gi lokal overbeskatning i enkelte jaktområder hvis de er isolerte fra bestandene i omliggende områder der det ikke jaktes. Hvis det derimot er stor flyt av dyr ut og inn av jaktområdene, vil et høyt jaktuttak kunne kompenseres ved netto innvandring fra omkringliggende områder. Slik spredning av dyr er sannsynlig, siden vi vet at bestandsdynamikken hos svalbardrein ikke bare styres av dårlige vintre med ising, men også av tetthetsavhengig næringskonkurranse. Når jegerne fjerner dyr i jaktområdene, vil konkurransen om maten reduseres lokalt og det vil kunne tiltrekke seg nye dyr. Dette krever imidlertid at dyr fra omkringliggende områder bruker store nok arealer til å oppdage slike «ledige» områder. Alternativet er at hvert enkelt dyr bruker små områder i forhold til størrelsen på jaktområdene, slik at dyr i omkringliggende områder i liten grad vil oppdage økte beiteressurser innen jaktområdene. I et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Nina og NTNU, igjen med støtte fra Svalbards miljøvernfond, er vi nå i ferd med å undersøke hvor isolert reinen er innen jaktområder ved hjelp av GPS-teknologi.

I april i år fanget og GPS-merket vi 14 simler i Sassen og fem på Diabas. Via satellitter sender GPS-halsbåndene fortløpende posisjoner til en nettside slik at vi med få timers forsinkelse vet hvor dyra befinner seg. Alle kan få tilgang til oppdatert kart over hvor dyra befinner seg, men for å komme inn på siden kreves passord (se boks). Batteriet i halsbåndene forventes å vare i rundt tre år, og vi har derfor i forkant av jakta sendt ut en henstilling til jegere som har simlekort i disse områdene om å spare de merka simlene de neste to høstene. Det er viktig å legge til at det ikke er ulovlig å felle disse simlene, og at dersom de blir skutt er vi svært interessert i få halsbåndene tilbake for gjenbruk. Hvert av de relativt få dyrene er en viktig brikke i å få kunnskap om hvor store områder som tar belastningen av jakten, og hva som er naturlige avgrensninger for forvaltningsområdene for rein.

I tillegg til å svare på viktige forvaltningsspørsmål vil de merka GPS-simlene også kunne bidra med kunnskap om hvordan svalbardreinen vil takle klimaendringer. Vinterregn med påfølgende ising er en svært viktig faktor for dødelighet til unge og gamle dyr og for kalveproduksjonen. Prognosene sier at vintertemperaturen på Svalbard er stigende slik at mer av nedbøren vil falle som regn. Vi kan derfor forvente at det vil bli flere episoder med ising om vinteren, og at isingen vil dekke større arealer enn tidligere. En av de viktigste ukjente faktorene i hvordan dette vil påvirke bestandsdynamikken til svalbardreinen er reinens evne til å finne isfrie områder i år med mye is. Vi har allerede fulgt simler med GPS-halsbånd i Colesdalen og Reindalen gjennom fire vintre, samtidig som vi har målt is-tykkelsen på bakken. I 2009/2010 og 2011/2012 var det stor grad av ising, med tykkere is i Reindalen enn i Colesdalen. I 2010/11 og 2012/13 var det lite is overalt. Av dataene ser vi at GPS-dyra reagerer umiddelbart på ising ved å utvandre, og at de fleste dyra som var i Reindalen raskt forflyttet seg over til Colesdalen der det var mindre is. I normalvintre uten is beveget dyra seg lite i samme periode, og det var ingen utskifting av dyr mellom Reindalen og Colesdalen vinterstid. Det tyder på at dyra kjenner store nok områder til å finne isfrie flekker dersom disse finnes innen relativt få kilometer. Det vi ikke vet, er hvilken kapasitet dyra har til å finne isfrie områder dersom isingen skjer over store områder samtidig, og om det er viktige barrierer for spredning på Nordenskiöld Land. Vi har derfor som langsiktig målsetning å oppskalere GPS-studiet vårt til å omfatte andre viktige tilgrensende forvaltningsområder, slik som Grøndalen, og mer marginale kystområder slik som Nordenskiöldkysten. På den måten vil vi få innsikt i om det er de naturlige forvaltningsgrensene for bestandene av svalbardreinen på halvøya, om isingshendelser er viktige for spredning mellom disse, og i hvilke grad reinens adferd kan forventes å motvirke negative konsekvenser av klimaendring.

Kilder:

• Stien, A., Bårdsen, B.-J., Veiberg, V., Andersen, R., Loe, L. E., Pedersen, Å. Ø. 2012. «Jakt på svalbardrein – kunnskapsstatus og evaluering av aktuelle forvaltningsmodeller.» Rapport til Svalbards Miljøvernfond.

• Sysselmannen på Svalbard. 2009. «Plan for forvaltning av svalbardrein. Sysselmannen på Svalbard Rapport 1.»

Siste nytt i Eksterne artikler

Nye flammehemmere på Svalbard

Forskere vil finne ut hvor utbredt flammehemmere er i Svalbard-naturen og hvor de kommer fra.

I grenselandet (mellom Tull og Thule)

Forskere og studenter tilknyttet et biologi-kurs ved Unis har akkurat kommet tilbake fra tokt – et tokt som hadde tatt mål av seg å skaffe innsikt i et miljø svært få tidligere har kunnet studere på nært hold, nemlig brefronter.

Hva sier rød jaktstatistikk om svalbardrypenes tilstand?

Samtidig som forskernes tellinger viser flere ryper, feller jegerne færre fugl.

Jegerdata skal gi ny kunnskap

Reinsdyrforskere ønsker at jegerne skal veie byttet i felt. (Ekstern artikkel)

Et sted der ute venter noe fantastisk på å bli oppdaget

Havet og mørket bærer på hemmeligheter og kan virke skremmende på oss mennesker. Hva – og hvem – gjemmer seg i det våte, kalde, mørke og dype havet?

Raske endringer i Isfjorden

Håp om is på fjordene.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!