Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Overvåker svalbardtundraen

Troels Hastrup (t.v.), Jesper Madsen, Ingunn M. Tombre og James Speed har fartet rundt i Isfjorden denne måneden og kartlagt områder hvor gjess beiter. FOTO: Privat

Overvåker svalbardtundraen

Et internasjonalt forskningsteam har i august drevet registrering av gåsebeiting på tundraen på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

– Den svalbardhekkende bestanden av kortnebbgjess har vært i kraftig vekst de siste årene, og det er tegn til at bestandsøkningen også kan få konsekvenser for habitatene på Svalbard, sier Jesper Madsen, professor ved Aarhus Universitet og leder av prosjektet.

Svalbards miljøvernfond har støttet prosjektet, som også er finansiert av Framsenteret i Tromsø. Bestandsøkningen er en av årsakene til at det i 2012 ble etablert en internasjonal avtale i regi av Vannfuglavtalen mellom landene som huser kortnebbgjess; Norge, Danmark, Nederland og Belgia.
– Et av målene i avtalen er at beiteskader på hekkeplassen skal overvåkes og begrenses, og med en bestand som fortsatt er i vekst er det viktig å gjøre registreringer av utviklingen, fortsetter Madsen.
I planen er det imidlertid også fastsatt at bestanden skal reguleres på omkring 60.000 individer, og med en nåværende bestand på 81.500 må også jaktuttaket økes for å nå dette internasjonale målet.
Når gjessene ankommer Svalbard fra midten av mai er det lite utvokst vegetasjon. Røttene er imidlertid næringsrike, og kortnebbgjessene graver etter disse og river på denne måten opp hele planten. Denne såkalte «grubbingen» gjør at større felter av vegetasjonen enten blir borte helt eller mer utsatt for vær og vind som etter hvert kan medføre helt vegetasjonsfrie områder.

– Under mitt doktorgradsarbeid i 2006 og 2007 gjennomførte jeg kartlegginger av dette, forteller James Speed, da ved Universitetet i Aberdeen og Unis, nå ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

– Det ble utviklet modeller for å predikere sannsynlighet for slik grubbing, og selv om vi nå skal hjem og analysere de nye dataene er min erfaring etter siste dager i felt at dette har økt flere steder.

I utgangspunktet er slik grubbing en irreversibel skade for planten som utsettes for dette. Men plantedekket har likevel en viss mulighet til å «tette hullene» etter én sesong. Blir det mye grubbing vil dette likevel forsterkes om intensiteten fortsetter året etter. Dessuten vil et varmere klima forsterke det hele da tidligere vår gir bedre hekkebetingelser og flere gåsepar får etablert reir. Dette gir seg utslag i en ytterligere bestandsvekst.

– De første tegnene etter intensivt vårbeite av kortnebbgjess er tett med huller i vegetasjonen, sier Ingunn Tombre, fra Nina og samarbeidspartner i prosjektet.

Dernest vil en fysisk kunne se mye løs vegetasjon ligge oppå bakken, og deretter blir det større plantefrie områder som igjen blir til små innsjøer og myrliknende terreng.
– Om en ikke vet hvordan det har sett ut tidligere, kan det hele se ut som naturlig habitat på Svalbard. Men når en vet hvordan det har vært tidligere, og at det i en årrekke har vært intensivt beitet av kortnebbgjess er det ikke vanskelig å se sammenhengen, fortsetter hun.

Madsen forteller at de denne sommeren har sammenlignet transektene som James Speed etablerte 6-7 år tidligere, samt laget et detaljert overvåkingsopplegg med stedfestede punkter i terrenget som kan følges opp i de kommende årene. Slike transekter finnes nå i Adventdalen, Sassendalen, Colesdalen, Bohemanflya og Semmeldalen.

I prosjektet er også Åshild Pedersen, ved Norsk Polarinstitutt, samarbeidspartner.

Nøkkelord

Se bildet større

Gjessenes fødesøk påvirker tundravegetasjonen. Her et eksempel fra våtmarken nedenfor Gruve 6 i Adventdalen. Moselaget er stedvis fjernet som følge av gjessenes «grubbing» etter røtter om våren. FOTO: Jesper Madsen

Siste nytt i Eksterne artikler

Nye flammehemmere på Svalbard

Forskere vil finne ut hvor utbredt flammehemmere er i Svalbard-naturen og hvor de kommer fra.

I grenselandet (mellom Tull og Thule)

Forskere og studenter tilknyttet et biologi-kurs ved Unis har akkurat kommet tilbake fra tokt – et tokt som hadde tatt mål av seg å skaffe innsikt i et miljø svært få tidligere har kunnet studere på nært hold, nemlig brefronter.

Hva sier rød jaktstatistikk om svalbardrypenes tilstand?

Samtidig som forskernes tellinger viser flere ryper, feller jegerne færre fugl.

Jegerdata skal gi ny kunnskap

Reinsdyrforskere ønsker at jegerne skal veie byttet i felt. (Ekstern artikkel)

Et sted der ute venter noe fantastisk på å bli oppdaget

Havet og mørket bærer på hemmeligheter og kan virke skremmende på oss mennesker. Hva – og hvem – gjemmer seg i det våte, kalde, mørke og dype havet?

Raske endringer i Isfjorden

Håp om is på fjordene.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!