Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hva spiser svalbardrypa om vinteren?

Rypa spiser visselig om vinteren, men hva den spiser vet vi lite om. FOTO: Nicolas Lecomte

Hva spiser svalbardrypa om vinteren?

Forskere ønsker hjelp fra Longyearbyens befolkning.

Tekst:

Publisert:

Rypejakta er i gang, og i år er det spådd mye rype på Svalbard. Det gjør forvaltningsansvaret lettere. Verre er det når bestanden går ned. Når må man sette inn begrensninger? Bærekraftig beskatning og forvaltning av svalbardrypa krever kunnskap. Kunnskapen om svalbardrypas økologi øker jevnt og trutt, men fremdeles er det mye vi ikke vet. Et godt eksempel på noe vi vet svært lite om, er hva rypa spiser om vinteren. Det vi vet om svalbardrypas vinterdiett er basert på analyser av kroposer fra noen få voksne ryper som ble felt rundt Ny-Ålesund og Longyearbyen fra november til mars på 1980-tallet. Man har så antatt at innholdet i disse kroene gir et representativt bilde av den generelle vinterdietten til en art som finnes over store deler av Svalbard og Frans Josef Land. Med så få prøver, har vi ingen anelse om dette resultatet er representativt for arten som helhet. Det kan strengt tatt være tilfeldigheter at resultatet ble som det ble. Vi ønsker derfor å tette kunnskapshullet rundt svalbardrypas vinterdiett.

Undersøkelse av kroposer gir et godt bilde av hva rypa spiser. Der kan vi faktisk finne igjen både grønne og døde plantedeler som kan artsbestemmes. Ulempen med undersøkelse av kroposer er at rypa må bøte med livet, noe som legger visse begrensninger på både antall prøver og når på året prøvene kan hentes inn. Så problemet er todelt; hvordan skaffe prøver fra den mørkeste tida på året og utenom jaktsesongen? Få jakter rype etter at mørket senker seg, og jaktsesongen er uansett over i desember.

Det finnes alternative metoder for kartlegging av diett som ikke medfører avlivning, som for eksempel DNA-analyse av avføring (se faktaboks). I en slik analyse kan vi kartlegge rypas diett basert på DNA fra plantene som rypa har spist. Med støtte fra Svalbards miljøvernfond, har vi startet et pilotprosjekt hvor vi tester metodikk for DNA-analyse av rypediett basert på plante-DNA i avføring. Fordelen med en slik tilnærming er at vi kan hente inn prøver året rundt, vi kan analysere mange flere prøver, og hvem som helst kan bidra til å samle prøvene. Det siste året har Unis-studenter hjulpet til med innsamling av rypeskitt, og vi har bygd opp en bra samling med prøver fra februar til oktober, men mangler fremdeles gode prøver fra november, desember og januar.

Vi oppfordrer derfor Longyearbyens befolkning til å hjelpe oss ‑ bli med å samle rypeskitt. Metoden er enkel, og krever kun at du har med seg en liten pose eller lignende på innerlomma når du er på tur. Det vi ønsker, er innsamlinger av fersk rypeavføring. Så neste gang du får øye på en rype i terrenget, sjekk om den har gjort sitt fornødende der den satt (noe den vanligvis har), legg ekskrementene i en pose, noter dato og sted, eventuelt kjønn på rypa hvis du så dette, og lever den på Unis ved anledning. De kan fint lagres i fryseren, eller lagres tørt hvis de er samlet i en papirpose. Navn på personen som gjorde innsamlingen er også fint å ha for å akkreditere innsamlingen. Hvis det finnes rypejegere som fremdeles jakter i november-desember, tar vi gjerne i mot kroposer også.

DNA-barcoding

Metoden vi bruker for å analysere hva rypa spiser kalles «DNA-barcoding». Barcoding betyr strekkoding. I DNA-barcoding brukes et spesielt gen som en unik merkelapp på hver art. Dette genet kan sammenlignes med strekkoden som dagligvareforretningene bruker til avlesing av pris på en bestemt varetype ved kassaapparatet: Alle strekkoder har en unik kombinasjon av tykke og tynne streker som apparatet søker opp i en database for å finne prisen som matcher varen. I DNA-barcoding er de tykke og tynne strekene byttet ut med de fire byggesteinene i DNA-molekylet, og databasen matcher denne DNA-koden med en art. En typisk strekkode består av cirka 50 til 1000 par byggesteiner avhengig av hvilken «barcode» man bruker.

Siste nytt i Eksterne artikler

Nye flammehemmere på Svalbard

Forskere vil finne ut hvor utbredt flammehemmere er i Svalbard-naturen og hvor de kommer fra.

I grenselandet (mellom Tull og Thule)

Forskere og studenter tilknyttet et biologi-kurs ved Unis har akkurat kommet tilbake fra tokt – et tokt som hadde tatt mål av seg å skaffe innsikt i et miljø svært få tidligere har kunnet studere på nært hold, nemlig brefronter.

Hva sier rød jaktstatistikk om svalbardrypenes tilstand?

Samtidig som forskernes tellinger viser flere ryper, feller jegerne færre fugl.

Jegerdata skal gi ny kunnskap

Reinsdyrforskere ønsker at jegerne skal veie byttet i felt. (Ekstern artikkel)

Et sted der ute venter noe fantastisk på å bli oppdaget

Havet og mørket bærer på hemmeligheter og kan virke skremmende på oss mennesker. Hva – og hvem – gjemmer seg i det våte, kalde, mørke og dype havet?

Raske endringer i Isfjorden

Håp om is på fjordene.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!