Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kartlegging av snøskred­aktivitet

Markus Eckerstorfer tok doktorgrad ved Unis og forsker på snøskred. He graver en snøprofil i 2011. Informasjonen han henter ut, skal brukes i doktorgradavhandlingen. Nå jobber han for Norut og har forsket på nye måter å kartlegge skred på. FOTO: Stephan Vogel

Kartlegging av snøskred­aktivitet

Ekstern artikkel: Forskerne ved Norut har funnet en ny måte å oppdage snøskred på. Det kan bedre skredvarslingen, mener de.

Tekst:

Publisert:

For snøskredvarslingen (varsom.no) er kunnskap om snøskredaktivitet i varslingsregion «Nordenskiöldland» svært viktig for å varsle snøskredfare. Når det går naturlig utløste snøskred, er dette en god indikasjon på at det kan komme til å gå flere snøskred. Men det er vanskelig å samle inn data om snøskredaktivitet på grunn av dårlig vær og sikt, mørke og snøskredfare. Derfor mangler det kunnskap om hvor, hvor mange, hvor store og hvilke type snøskred som går i «Nordenskiöldland» når uværet inntreffer. Det er derfor ønskelig å forbedre metodene for å oppdage og registrere snøskredaktivitet.

Hvordan kan vi løse dette problemet?
Norut har utviklet en metode for å oppdage snøskred ved bruk av radarsatellitt. Målet vårt er å videreutvikle metoden, slik at man i nær framtid kan tilby en tjeneste som viser snøskredaktivitet både for Svalbard og fastlands-Norge. Til dette arbeidet bruker vi de nye radarsatellittene Sentinel-1A og 1B fra EU sitt Copernicus-program. De tar høyoppløselige radarbilder hver sjette dag over hele «Nordenskiöldland».

Bildene påvirkes ikke av mørke eller skydekke og egnes derfor utmerket til å oppdage snøskred på Svalbard. Snøskred kan oppdages ved bruk av en endringsmetode, der endring i tilbakestråling fra jordoverflaten til radaren måles og avbildes. Snøskred gir en økning i tilbakestrålt energi på grunn av økt overflateruhet i snøskredavsetninga. Dette vises tydelig i endringsbildene mellom to satellittpasseringer, sammensatt av et referansebilde og et aktivitetsbilde.

Hva var snøskredaktiviteten og snøskredfaren 8. november 2016?
Et ekstremværvarsel fra Meteorologisk institutt for 8. november 2016, førte til store evakueringer i deler av Longyearbyen. I etterkant ble bare litt jordskredaktivitet rapportert, mest sannsynlig på grunn av frost øverst i bakken (Humlum et al. 2016 Unis-rapport). Norges snøskredvarslingstjeneste varsom.no varslet faregrad «stor» i perioden. Det betyr at mange middels-store og noen store snøskred var forventet. For å verifisere varselet, manglet snøskredvarslinga informasjon om hvor mange snøskred av hvilken type som faktisk gikk, og hvilke områder som var mest utsatt.Ved hjelp av vår fjernmålingsmetode kan vi forsøke å svare på disse spørsmålene.

Vi opp­daget at det gikk 295 snøskred i perioden 31. oktober til 12. november 2016. Det er mye snøskredaktivitet for Nordenskiöldland, men tallet må håndteres forsiktig, siden enkelte av skredene var tett på hverandre og vanskelige å skille (Fig 1). Vi observerer løssnøskred (zoom bilde 1-3), sannsynlige sørpeskred og flakskred. Meteorologiske observasjoner fra Svalbard lufthavn (met.no) ved havnivå, og Gruvefjellet (unis.no) på rundt 300 meter over havet, viser at det var over 40 millimeter nedbør som falt 8. til 9. november 2016.

Lufttemperaturen svingte betydelig over og under 0-graders grensen. Vi kan derfor konkludere med at nedbøren også kom som snø i høyden og snøskredene var mest sannsynlig våtsnøskred. Vi kan også hente ut en del andre opplysninger om snøskredene. Mesteparten av snøskredene var av medium størrelse som kan drepe mennesker. Noen få var store snøskred og vi kan dermed fastslå at den varslede snøskredfaregraden «stor» var berettiget. Mesteparten av snøskredene stoppet i høyden over 400 meter over havet, hvor nedbøren kom som snø.

Fra forskning til varsling
Metoden vi ved Norut har utviklet for å oppdage snøskred, kan være svært nyttig for operasjonell snøskredvarsling både på Svalbard og for fastlands-Norge. For å nå dette målet, utvikler vi nå vår metode for en automatisk tjeneste for snøskredkartlegging, slik at vi kan tilby kart av snøskredaktivitet gjennom en hel vinter.

Se bildet større

Figurer: RGB endringsdeteksjonsbilde med referansebilde fra 31. oktober 2016 og aktivitetsbilde fra 12. november 2016. Bildet viser snøskredaktivitet (rød) fra denne tidsperioden på tolv dager. De gule rektanglene viser bilder av oppdagede snøskred.

Siste nytt i Eksterne artikler

Blir det flere eller færre ryper?

Det vil forskerne ha hjelp til å finne ut.

Prof. Dr. Hauke Trinks

Minneord til professoren og overvintreren.

Månedens gjenstand fra Svalbard museum: MOBILIS IN MOBILE

Var Jules Verne på Svalbard? Om vi finner en historisk kobling mellom en person og Svalbard spør vi ofte: Har vedkommende vært på Svalbard? Eller vi spør hva koblingen er mellom denne personen og Svalbard?

 
Kan by-bjørnene forvente is i Van Mijenfjorden i år?

En gruppe forskere gir deg svaret her.

Svalbard kan bli starten på et nytt norsk energieventyr

Thorium-basert kjernekraft i kompakt småskala utførelse, er et alternativ som bør utredes for å dekke et fremtidig behov for kraft og varme på Svalbard.

Reisemålsutvikling i et grønt perspektiv

Visit Svalbard og medlemsbedriftene tar «grønn omstilling» på alvor, skriver reiselivssjef Ronny Brunvoll i dette innlegget.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!