Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Et lokomotiv ved navn

Eplepyntet sliter: Gruvelokomotivet «Alice» fikk navnet etter elektrikeren Heidi Alice i Gruve 3. FOTO: Svalbard Museum

Et lokomotiv ved navn "Alice"

Stillingen som lokfører ble av mange oppfattet som høystatus i gruva, selv om det var en kald og utfordrende jobb.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.06.2014 kl 14:38

Som de fleste vet er alle løse og faste kulturminner fra før 1946 automatisk fredet i henhold til Svalbardmiljøloven. I tillegg kan kulturminner som er yngre fredes ved enkeltvedtak. Minner fra gruvedriften i Longyearbyen og omegn er således både automatisk og ikke automatisk fredet, da den spenner fra begynnelsen på 1900-tallet og fortsetter den dag i dag.

Kulturminner fra gruvedriften kaller vi teknisk industrielle kulturminner. I tillegg til gruvene omfatter dette daganlegg, transportsystemer, rense-/oppredningsanlegg, lagrings og lasteområder.

I Longyearbyen finnes mange synlige spor etter hvordan kullet ble fraktet fra gruvene og ned til havnen. Taubanebukker, Vinkelstasjonen, Taubanesentralen og kibber er godt synlige og lett tilgjengelige kulturminner her i Longyearbyen. Men hvordan skjedde transporten inne i de tidligere gruvene til Store Norske?

I gruve 1A (Amerikagruva) brukte man conveyorbånd ut fra strossa til stollen. Herfra og ut i dagen var det hester som dro kullvognene.

I gruve 2A satset man imidlertid på elektriske hestekrefter, og i 1921 ble de to første gruvelokomotivene kjøpt inn fra USA. Det ble fortsatt brukt conveyorbånd frem til slutten av 1930-årene hvor de ble erstattet av skraper.

Lokomotivene var to elektriske lokomotiv, eller trolley-lokomotiv, på 13 tonn fra produsenten Jeffrey. Disse lokomotivene ble brukt i alle gruvene som nå er nedlagt, og i daganlegget i Gruve 3 finnes fortsatt et av disse. Det andre står ribbet inne i gruva, to kilometer inne i fjellet.

Til sammen er det 11 lokomotiver som står i daganlegget til Gruve 3. Tre fra General Electric på 13 tonn, og åtte fra Jeffrey, hvor én er på åtte tonn og resten er på 13 tonn. Fire av Jeffrey-lokomotivene ble funnet hos en opphugger i USA på 1980-tallet, brakt tilbake til Svalbard og reparert i verkstedet i Gruve 4. To av lokomotivene nyter nå pensjonisttilværelsen som scene i varmtlageret.

Lokomotivene har ulike farger og har blitt malt om flere ganger. Enkelte av dem er dekorert med ulike motiv. Enkelte har navn, som for eksempel «Alice», som vi ser på bildet. Dette er i tillegg dekorert med epler. «Alice» er oppkalt etter en elektriker i Gruve 3, som het Heidi Alice.

Stillingen som lokfører ble av mange oppfattet som høystatus i gruva, selv om det var en kald og utfordrende jobb. Å være konduktør derimot, var farlig. Det kunne gå galt når man skulle skynde seg å koble vogner og pense, og lokføreren hadde det travelt. Flere ble kvestet for livet og noen ble drept. Etter hvert fikk man elektriske penser og stillingen som konduktør forsvant.

Etter at Gruve 3 stengte var gruvelokomotivenes æra på Svalbard over. I Gruve 7 blir kullet fraktet ut i dagen på belter.

Kanskje er det noen som vet mer om «Alice», eller andre gruvelokomotiver i Longyearbyen? Jeg tar gjerne i mot opplysninger!

Nøkkelord

Siste nytt i Eksterne artikler

Nye flammehemmere på Svalbard

Forskere vil finne ut hvor utbredt flammehemmere er i Svalbard-naturen og hvor de kommer fra.

I grenselandet (mellom Tull og Thule)

Forskere og studenter tilknyttet et biologi-kurs ved Unis har akkurat kommet tilbake fra tokt – et tokt som hadde tatt mål av seg å skaffe innsikt i et miljø svært få tidligere har kunnet studere på nært hold, nemlig brefronter.

Hva sier rød jaktstatistikk om svalbardrypenes tilstand?

Samtidig som forskernes tellinger viser flere ryper, feller jegerne færre fugl.

Jegerdata skal gi ny kunnskap

Reinsdyrforskere ønsker at jegerne skal veie byttet i felt. (Ekstern artikkel)

Et sted der ute venter noe fantastisk på å bli oppdaget

Havet og mørket bærer på hemmeligheter og kan virke skremmende på oss mennesker. Hva – og hvem – gjemmer seg i det våte, kalde, mørke og dype havet?

Raske endringer i Isfjorden

Håp om is på fjordene.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!