Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Advarsel: Varulvene kommer snart

Her er utstyret som kan bli brukt under prosjektet.

Advarsel: Varulvene kommer snart

Polarnatten er et mylder av liv og røre som til nå har vært ukjent for oss, rett og slett fordi det er så mørkt og kaldt at ingen egentlig har tatt seg bryet med å undersøke hva som foregår.

Tekst:

Publisert:

Dersom vi går bare noen få tiår tilbake i tid, var den generelle holdningen at svært lite liv eksisterte i polhavet under et tykt og nesten permanent isdekke. Isen i Arktis ble betraktet som en isørken der lite kunne leve og vokse. Så sent som på midten av 90-tallet ble det publisert en artikkel i det meget prestisjetunge tidsskriftet Nature om nye funn som tilbakeviste nettopp dette. Nå vet vi selvsagt veldig mye mer om livet i polhavet, og vi vet at isen er et unikt og viktig habitat for mange dyr og alger (havets planter). Og på samme måte som det har skjedd et paradigmeskifte i vår forståelse av livet i isen og i polhavet, står vi nå ovenfor et tilsvarende paradigmeskifte rundt livet i polarnatten. Frem til for noen få år siden var vår generelle oppfatning at polarnatten var en mørk årstid alle Arktiske dyr slet seg gjennom, og at mest mulig aktivitet ble ”avskrudd” for å minimere energiforbruket. Faktum er at de fleste arktiske dyr og planter er tilpasset ikke bare is og kulde, men også en mørk årstid. Polarnatten kan snarere betegnes som et mylder av liv og røre, med en rekke biologiske prosesser som til nå har vært ukjente for oss, rett og slett fordi det er så mørkt og kaldt at ingen egentlig har tatt seg bryet med å undersøke hva som foregår.

CircA (NFR prosjektnr 214271, 2012-2015) er et prosjekt som jobber med døgnmigrasjoner av arktisk dyreplankton (frittlevende dyr i vannmassene). Slike døgnmigrasjoner er kjent fra alle verdens hav og innsjøer, og er en prosess styrt av lys; små organismer svømmer opp i de øvre vannlag for å kunne spise i ly av mørket og uten fare for selv å bli spist av større rovdyr. Når det lysner av dag, forsvinner de ned i dypet igjen der sollyset ikke kan gjøre dem synlige for rovdyr. Nylig oppdaget vi at denne prosessen ikke bare er viktig i polhavet, den fortsetter gjennom hele den mørke polarnatten (Berge et al 2009). Hvorfor fortsetter organismer å svømme opp og ned i vannmassene når det ikke er noe sollys som kan gjøre dem mer synlige for rovdyr? Og hvordan styres denne prosessen når det ikke er noe tilgjengelig sollys som kan ”fortelle” organismene når det er på tide å enten gjemme seg i dypet eller svømme opp i overflaten?

Den forskningen vi har gjort gjennom CircA så langt peker mot noen svært spennende resultater – dyreplankton oppfører seg som varulver og lar seg styre av månelys i den mørke årstiden. Hvordan dette skjer, og om det gjelder alle organismer vet vi fortsatt ikke - dette er noe vi skal rette spesiell fokus på i den kommende vinteren. I et arbeid som nylig ble publisert (Båtnes et al 2013) kan vi dokumentere at ishavsåte (Calanus glacialis) og raudåte (Calanus finmarchicus) er i stand til å detektere månelys helt ned til 170m dyp. Månelyset har riktignok ikke en døgnrytme slik sollys har, på høye breddegrader slik som på Svalbard vil månen i lange perioder enten være under eller over horisonten. Dette indikerer at månelyset nok ikke er med på å styre selve timingen av døgnmigrasjonene, men at månelyset heller er en viktig faktor for hvor høyt i vannmassene organismene skal bevege seg.

Et annet spennende perspektiv som åpner seg er knyttet til det faktum at de fleste Arktiske organismer tilpasset et liv i mørket – ikke bare som et resultat av at solen er gjemt bak horisonten i lange perioder, men i aller høyeste grad også som et resultat av at is og snø effektivt blokkerer lyset for vannmassene under. Når vi nå vet at isen Arktis er i ferd med å smelte, vil lysmengdene i havområder som inntil nylig var dekket av is øke. Spesielt i perioden tidlig i polarnatten, før isen har lagt seg, vil månelyset derfor kunne utgjøre en relativt sett viktigere lyskilde enn tidligere. Med utgangspunkt i den forskningen vi allerede har gjort i CircA, er det derfor all grunn til å tro at det vil bli mange flere varulver i Arktis i de kommende år!

Følg oss i vår planlegging av en kommende stor-kampanje i Kongsfjorden (Svalbard) kommende vinter på www.mare-incognitum.no.

Relevante artikler:

Wheeler, P. A., & Gosselim, M. (1996). Active cycling of organic carbon. Nature.

Berge, J., Cottier, F., Last, K. S., Varpe, Ø., Leu, E., Soreide, J., et al. (2009). Diel vertical migration of Arctic zooplankton during the polar night. Biology Letters, 5(1), 69–72. doi:10.1098/rsbl.2008.0484

Båtnes, A. S., Miljeteig, C., Berge, J., Greenacre, M., Johnsen, G. (2013). Quantifying the light sensitivity of Calanus spp. during the polar night: potential for orchestrated migrations conducted by ambient light from the sun, moon, or aurora borealis? Polar Biology. doi:10.1007/s00300-013-1415-4

Nøkkelord

Siste nytt i Eksterne artikler

Snøskred farligere enn isbjørn

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn isbjørn gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Skyter fart

Tunabreen kan surge tidligere enn forventet

Vil tilbudet bli bedre med to dagligvarebutikker, spør forfatteren av dette innlegget.

 
Blir det flere eller færre ryper?

Det vil forskerne ha hjelp til å finne ut.

Prof. Dr. Hauke Trinks

Minneord til professoren og overvintreren.

Månedens gjenstand fra Svalbard museum: MOBILIS IN MOBILE

Var Jules Verne på Svalbard? Om vi finner en historisk kobling mellom en person og Svalbard spør vi ofte: Har vedkommende vært på Svalbard? Eller vi spør hva koblingen er mellom denne personen og Svalbard?

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!