Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Advarsel: Varulvene kommer snart

Her er utstyret som kan bli brukt under prosjektet.

Advarsel: Varulvene kommer snart

Polarnatten er et mylder av liv og røre som til nå har vært ukjent for oss, rett og slett fordi det er så mørkt og kaldt at ingen egentlig har tatt seg bryet med å undersøke hva som foregår.

Tekst:

Publisert:

Dersom vi går bare noen få tiår tilbake i tid, var den generelle holdningen at svært lite liv eksisterte i polhavet under et tykt og nesten permanent isdekke. Isen i Arktis ble betraktet som en isørken der lite kunne leve og vokse. Så sent som på midten av 90-tallet ble det publisert en artikkel i det meget prestisjetunge tidsskriftet Nature om nye funn som tilbakeviste nettopp dette. Nå vet vi selvsagt veldig mye mer om livet i polhavet, og vi vet at isen er et unikt og viktig habitat for mange dyr og alger (havets planter). Og på samme måte som det har skjedd et paradigmeskifte i vår forståelse av livet i isen og i polhavet, står vi nå ovenfor et tilsvarende paradigmeskifte rundt livet i polarnatten. Frem til for noen få år siden var vår generelle oppfatning at polarnatten var en mørk årstid alle Arktiske dyr slet seg gjennom, og at mest mulig aktivitet ble ”avskrudd” for å minimere energiforbruket. Faktum er at de fleste arktiske dyr og planter er tilpasset ikke bare is og kulde, men også en mørk årstid. Polarnatten kan snarere betegnes som et mylder av liv og røre, med en rekke biologiske prosesser som til nå har vært ukjente for oss, rett og slett fordi det er så mørkt og kaldt at ingen egentlig har tatt seg bryet med å undersøke hva som foregår.

CircA (NFR prosjektnr 214271, 2012-2015) er et prosjekt som jobber med døgnmigrasjoner av arktisk dyreplankton (frittlevende dyr i vannmassene). Slike døgnmigrasjoner er kjent fra alle verdens hav og innsjøer, og er en prosess styrt av lys; små organismer svømmer opp i de øvre vannlag for å kunne spise i ly av mørket og uten fare for selv å bli spist av større rovdyr. Når det lysner av dag, forsvinner de ned i dypet igjen der sollyset ikke kan gjøre dem synlige for rovdyr. Nylig oppdaget vi at denne prosessen ikke bare er viktig i polhavet, den fortsetter gjennom hele den mørke polarnatten (Berge et al 2009). Hvorfor fortsetter organismer å svømme opp og ned i vannmassene når det ikke er noe sollys som kan gjøre dem mer synlige for rovdyr? Og hvordan styres denne prosessen når det ikke er noe tilgjengelig sollys som kan ”fortelle” organismene når det er på tide å enten gjemme seg i dypet eller svømme opp i overflaten?

Den forskningen vi har gjort gjennom CircA så langt peker mot noen svært spennende resultater – dyreplankton oppfører seg som varulver og lar seg styre av månelys i den mørke årstiden. Hvordan dette skjer, og om det gjelder alle organismer vet vi fortsatt ikke - dette er noe vi skal rette spesiell fokus på i den kommende vinteren. I et arbeid som nylig ble publisert (Båtnes et al 2013) kan vi dokumentere at ishavsåte (Calanus glacialis) og raudåte (Calanus finmarchicus) er i stand til å detektere månelys helt ned til 170m dyp. Månelyset har riktignok ikke en døgnrytme slik sollys har, på høye breddegrader slik som på Svalbard vil månen i lange perioder enten være under eller over horisonten. Dette indikerer at månelyset nok ikke er med på å styre selve timingen av døgnmigrasjonene, men at månelyset heller er en viktig faktor for hvor høyt i vannmassene organismene skal bevege seg.

Et annet spennende perspektiv som åpner seg er knyttet til det faktum at de fleste Arktiske organismer tilpasset et liv i mørket – ikke bare som et resultat av at solen er gjemt bak horisonten i lange perioder, men i aller høyeste grad også som et resultat av at is og snø effektivt blokkerer lyset for vannmassene under. Når vi nå vet at isen Arktis er i ferd med å smelte, vil lysmengdene i havområder som inntil nylig var dekket av is øke. Spesielt i perioden tidlig i polarnatten, før isen har lagt seg, vil månelyset derfor kunne utgjøre en relativt sett viktigere lyskilde enn tidligere. Med utgangspunkt i den forskningen vi allerede har gjort i CircA, er det derfor all grunn til å tro at det vil bli mange flere varulver i Arktis i de kommende år!

Følg oss i vår planlegging av en kommende stor-kampanje i Kongsfjorden (Svalbard) kommende vinter på www.mare-incognitum.no.

Relevante artikler:

Wheeler, P. A., & Gosselim, M. (1996). Active cycling of organic carbon. Nature.

Berge, J., Cottier, F., Last, K. S., Varpe, Ø., Leu, E., Soreide, J., et al. (2009). Diel vertical migration of Arctic zooplankton during the polar night. Biology Letters, 5(1), 69–72. doi:10.1098/rsbl.2008.0484

Båtnes, A. S., Miljeteig, C., Berge, J., Greenacre, M., Johnsen, G. (2013). Quantifying the light sensitivity of Calanus spp. during the polar night: potential for orchestrated migrations conducted by ambient light from the sun, moon, or aurora borealis? Polar Biology. doi:10.1007/s00300-013-1415-4

Nøkkelord

Siste nytt i Eksterne artikler

Nye flammehemmere på Svalbard

Forskere vil finne ut hvor utbredt flammehemmere er i Svalbard-naturen og hvor de kommer fra.

I grenselandet (mellom Tull og Thule)

Forskere og studenter tilknyttet et biologi-kurs ved Unis har akkurat kommet tilbake fra tokt – et tokt som hadde tatt mål av seg å skaffe innsikt i et miljø svært få tidligere har kunnet studere på nært hold, nemlig brefronter.

Hva sier rød jaktstatistikk om svalbardrypenes tilstand?

Samtidig som forskernes tellinger viser flere ryper, feller jegerne færre fugl.

Jegerdata skal gi ny kunnskap

Reinsdyrforskere ønsker at jegerne skal veie byttet i felt. (Ekstern artikkel)

Et sted der ute venter noe fantastisk på å bli oppdaget

Havet og mørket bærer på hemmeligheter og kan virke skremmende på oss mennesker. Hva – og hvem – gjemmer seg i det våte, kalde, mørke og dype havet?

Raske endringer i Isfjorden

Håp om is på fjordene.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!