Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Vi prøvde å ta noen russeknuter

Ida Christine Aske Lima og Aina Malerud har vært alene i klassen i hele år, på godt og vondt. FOTO: Geir Barstein

– Vi prøvde å ta noen russeknuter

Men det var ikke enkelt.

Det er dagen før eksamen og nervene ligger godt kamuflert etter en pizzalunsj på Kroa, til tross for flere hundre sider ulest pensum. Som de eneste i tredje klasse på videregående i Longyearbyen, har Aina Malerud (19) og Ida Christine Aske Lima (18) sett mye til hverandre det siste året. Av og til litt i overkant mye.

– Lærerne sier at vi er som et gammelt ektepar. Vi pleier jo vanligvis å sitte sammen i klasserommet, men vi setter oss på hver vår rad når vi er lei av hverandre. Da er det lett for dem å se om noe er i veien, ler de.

I fjor var det fem i klassen. Nå er de bare to. De legger ikke skjul på at det til tider har vært krevende. Savnet etter andre venner og elever å samarbeide med er der, samtidig som det kan være lett å gå hverandre på nervene

– Vi kjenner kanskje hverandre bedre enn det vi egentlig trenger. Vi vet hva som skal til for å irritere den andre, hvilke knapper man skal trykke på, for å si det sånn, smiler de.

– Men samtidig har det gitt oss mange muligheter. Vi vil heller dette enn å være i en stor klasse med 30 andre. Vi har fått veldig mye frihet og oppfølging, legger de til.

Overraskende nok var russetida perioden de kanskje så hverandre minst. Mens store deler av fastlandsrussen var opptatt med russebusser i millionklassen, grøftefyll og anklager om pingvinkidnappinger, fokuserte jentene på jobb og skole.

– Ida jobbet på Kroa på kveldstid, mens jeg jobbet på Rabalder om dagene. Vi møttes faktisk ikke så mye i de ukene, sier Aina.

– Vi var vel bare ute et par ganger. Ellers så vi hverandre litt på skolen og på 17. mai.

Men noen sprell ble det. Og det bød på interessante utfordringer på et lite sted som Longyearbyen.

– Vi prøvde å ta noen russeknuter, men det krever to medruss som vitner. Det er en utfordring når vi ikke er flere, sier de.

– Så vi avgjorde at det holdt med et bilde eller en video.

– For min del var den største russeknuten at jeg faktisk var på skolen hver dag, sier Aina.

– Eh, den tok ikke jeg da. Men jeg fridde til en tilfeldig person på gata! sier Ida Christine.

Etter eksamen forsvinner halvparten av årets svalbardruss til fastlandet. Ida Christine tar i første omgang sikte på ett år med folkehøyskole.

– Jeg både gleder og gruer meg. Det blir spennende, men samtidig rart å finne nye venner og et nytt miljø, sier hun.

Aina har vært på Svalbard i nesten 12 år, altså to tredjedeler av livet. Hun vil bli litt til.

– Jeg kjenner at jeg ikke er klar for å gi slipp helt ennå, så jeg blir i ett år til for å jobbe. Deretter har jeg lyst til å reise og se verden. Kanskje Fijiøyene?

Siste nytt i Baksiden

Reiser på slutt etter 33 år

Tove Bendiksen (41) har bodd i Longyearbyen siden hun var 8 år gammel. Nå er hun klar for å prøve noe nytt, og reiser på slutt.

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!