Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Trives i høyden

Jan Ivar Pettersen har bakgrunn som flymekaniker, men er nå blitt driftsleder i Svalbardhallen. FOTO: Christopher Engås

Trives i høyden

Men Svalbardhallens nye sjef måtte gi seg på 6.000 meter.

Baksideredaksjonen besøker Jan Ivar Pettersen på hans første ordentlige dag på jobben som driftsleder for Svalbardhallen. Han har hatt ei uke overlapping med forgjenger Kåre Hovland, og nå er han «helt alene».

– Jeg har ingen erfaring med selve bygget, men de tekniske forutsetningene for å kunne klare oppgaven skulle jeg ha, sier Pettersen.

44-åringen fra Stokmarknes har nemlig 20 år bak seg som flymekaniker, den siste tiden som instruktør i faget ved Widerøes treningssenter i Bodø.

– Jeg hadde lyst på ei forandring etter 20 år med flysystemer. Og jeg har lenge vært bitt av svalbardbasillen. Har fartet her oppe siden 95, og blant annet vært på en skitur som varte en måned, sier Pettersen.

Privat er Pettersen gift, og han har fått kona med seg til Longyearbyen. I Oslo bor hans datter og nesten to år gamle barnebarn.

Selve jobben med å være driftsleder har Pettersen tenkt å utføre på sin egen måte.

– Din forgjenger Kåre Hovland strakk seg langt på alle måter i denne jobben. Blir det store sko å fylle?

– Det er klart det blir krevende, men det viktigste slik jeg ser det er å fylle sine egne sko. Det vil si, gjøre så godt man kan. Utfordringen er at det er på ettermiddagene mye skjer, og jeg må derfor være flink til å planlegge, sier Pettersen og legger samtidig til at det skal bli skiløyper til folket når vinteren kommer.

Han ser også bassenget som ei utfordring som han vil konsentrere seg om i den nærmeste tiden. Det er mange intrikate rørsystem og et renseanlegg som trenger oppmerksomhet fra en teknisk kyndig person. I tillegg må han sørge for at kabalen med badevakter og kioskbetjening går opp.

På fritiden håper Jan Ivar at det blir tid til hans store lidenskap, som er å dra på tur. Han er glad i både ski og skuter, og han gleder seg til å slippe å pendle.

– Jeg har pendlet mye i mitt yrkesaktive liv. Jeg ser fram til å finne roen i Longyearbyen, sier han.

Ro for Jan Ivar Pettersen synes ikke å bety det samme for ham som for mange andre. Benevnelse av turer som er litt over gjennnomsnittet harde får undertegnede journalist til å grave litt dypere i temaet, og snart dukker det opp ekstreme ting.

– Jeg gikk Norge på langs på ski en gang. Det var i 1999 at jeg fikk den ideen, og den fikk jeg fordi jeg hadde lyst. Jeg fikk med meg en kompis, og vi brukte fire måneder på turen, sier driftslederen.

– Er det slutt på slike ekstreme ting nå?

– For så vidt ikke. I desember gjorde jeg et forsøk på å bestige Aconcagua (6.962 m.o.h. red anm), i Argentina. Men da jeg kom til den siste campen på 6.000 meter, måtte jeg gi meg. Været ble for dårlig, og jeg var i grunnen fornøyd med å ha kommet så langt, sier Svalbardhallens nye sjef.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Reiser på slutt etter 33 år

Tove Bendiksen (41) har bodd i Longyearbyen siden hun var 8 år gammel. Nå er hun klar for å prøve noe nytt, og reiser på slutt.

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!