Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Tegn til kjærlighet

I SITT ESS: Omringet av mange barn på sin nest siste dag. Målfrid Økland (62) har gledet seg til å gå på jobb hver eneste dag i Polarflokken barnehage. Nå går hun av med pensjon – den første blant de ansatte til å gjøre det noen sinne. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Tegn til kjærlighet

Målfrid Økland har tegnet seg inn i hjertene til både barn og russere.

Tekst:

Publisert:

Det står ei dame i termodress og steker vafler. Vaffelosen blir tatt av sønnavinden. Men lyset i øynene kan ingen blåse ut.

– Dette er helt i min ånd, sier Målfrid Økland og legger et håndkle over den voksende haugen med sprø plater.

Barna samler seg rundt henne på den nest siste arbeidsdagen. Noen venter spent på vaflene, andre har med seg tegninger og klistremerker, gaver til sin favoritt i barnehagen. Målfrid må tørke ei tåre.

– Sånn er det ingen andre steder. Jeg er av de heldige. Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag, sier hun.

Holdt avtalen

Målfrid kommer fra Stokke i Vestfold, og i 1994 flyttet hun til Svalbard. Den første våren var hun isbjørnvakt under et skirenn fra Barentsburg til Longyearbyen. Et par russere kom i mål, men visste ikke hvordan de skulle komme seg tilbake. Det endte med at Målfrid og mannen kjørte dem hjem på skuter. De forsto ikke hverandre, men gjennom å tegne i en bok, ble de enige om at den samme dagen som sola kom tilbake, skulle de møtes igjen i Barentsburg.

Neste år dro nordmennene over, og ble møtt at russerne på ski. I en liten hybel var det dekket på med god mat og drikke. De tegnet videre i boka for å forstå hverandre den kvelden. Nå bor den ene russeren i Sibir. En gang i måneden ringer han dem.

– Han snakker med de få norske ordene han kan, og jeg snakker med de få russiske ordene jeg kan. Slik holder vi kontakten.

Hemmelig på hybel

Mye har endret seg i løpet av de 19 årene hun har bodd her.

– Spesielt klasseskillet. Da vi kom ble ikke boligene utdelt etter behov, men etter stilling. Vi kjente et par som bodde med to barn i hemmelighet på en hybel, for det var egentlig bare for skiftarbeidere.

Mannen er fortsatt lærer på skolen. Om ett år er han også pensjonist. Da flytter de ned til Modum i Buskerud. Nærmere barn og barnebarn. Og mora til Målfrid, som har passert hundre år.

– Hun er helt klar i hodet. Det blir godt å få muligheten til å gi henne en verdig avslutning når den tid kommer, sier hun.

Mora har betydd mye for hennes engasjement blant mennesker som sliter. Før Målfrid flyttet oppover, jobbet hun i barnevernet og skolen, samt i kontakttelefonen for Røde Kors. De erfaringene tok hun med seg videre.

– Jeg tror jeg har vært god til å se de som har hatt det vanskelig. Her er det ikke besteforeldre og tanter og onkler, så det er viktig at ungene er nært knyttet til barnehagen, og at det er et godt sted å være.

Hun merket det spesielt godt etter feriene. Da er det noen som synes at hun ligner litt på besteforeldrene.

– Så da kaller de meg kanskje mormor eller farmor. Men jeg er ikke en avdanket bestemor altså. Jeg tok fagprøven for barne- og ungdomsarbeider for åtte år siden. Jeg liker å være oppdatert og lære meg nye ting, sier hun.

Og lover at hun ikke kommer til å klare å holde seg helt borte fra barnehagen det neste året.

Siste nytt i Baksiden

Peiser på

Flymekaniker Marcus Krogtoft (33) lærer seg noe nytt hvert år.

Hjerterdamen

Hilde Jørgensen (47) i Kings Bay er trolig den første du møter.

IT-sjiraffen

Gjør det morsomt i hverdagen med kostymer.

Kickboksing-ambassadøren

Serbiske Dragan Petrovic kom til Svalbard for under tre måneder siden og er allerede i gang med å starte verdens nordligste kickboksing-klubb.

I sine aller beste dager

Abhay Prakash fra India tar fag ved Unis og tror han nå lever de beste ukene i sitt liv.

Altmuligdamen Åsne

Hun sitter ikke bare på kontoret. I Ny-Ålesund må alle gjøre litt av hvert.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!