Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Stubbefilosofen

I Fri luft: – Vi må ut og ta bilde, bestemmer Espen Stokke og tar på seg varmedressen. Vel ute i vinden utbryter han: – Jeg elsker dette været. Det beste med Svalbard er skikkelig grisevær. FOTO: Kjersti Elverum Kvile

Stubbefilosofen

Espen Stokke (40) har levd et liv med neglesprett, men har lært seg ikke å vente på kakaoen.

Tekst:

Publisert:

Espen Stokke setter seg godt til rette i kontorstolen i Sysselmannens administrasjonsbygg på Skjæringa. Beina slenger han opp på ei hylle, armene legger han bak hodet, kroppen lener han godt tilbake.

– Jeg fløy ikke så mye på disko. Jeg var mer på orrhaneleik og telttur med gutta. Jeg har vært i skauen fra før jeg kunne gå, og satt i sekken til farfar, forteller han og ser ut i luften et sted. Slikker litt på snusen.

Espen er naturforvaltningsrådgiver, og arbeidsdagene er varierte. Den ene dagen må han rydde opp i rabiesutbrudd, den neste hjelper han politiet når en isbjørn kommer for nær bosetningen. Og ellers sitter han foran dataskjermen.

På skrivebordet ligger tenner av hvalross og narhval. Jakka henger på et reinsdyrgevir. På veggen henger reinsdyrskjever og skinn av sel og rev. Under skrivebordet har han stuet sammen esker og papir i en haug.

40-åringen er fra Nes på Romerike.

– Je sier «je» og «itte» når je er hime, sier han.

– Hvorfor ikke her?

– Nei, jeg har folka meg litt. Dessverre har det vært greit å ty til mer kjente uttrykk. Dialekta bruker jeg hjemme, sier han.

Hans første lovlige felte vilt var en hare han skjøt som 14-åring med en Lanber kaliber 12, en vervepremie fra bladet Villmarksliv.

– Det var en stor opplevelse da jeg lærte å jakte. Jeg lærte av en ivrig jeger i nabolag­et. Han var av den gamle skolen. Når du ble tildelt en post, var det bare å sitte rolig der uansett hvor kaldt det var, om du fikk neglesprett og frøs i hjel, ler han.

Skulle man møtes klokka fire om morgenen, hadde han reist om du kom tre over fire fordi du hadde venta på at kakaoen skulle bli ferdig.

– Man blei konfirmert på den tiden.

Svalbard kom han til for første gang for seks-sju år siden på guttetur. Da raste han rundt på skuter og prøvde å få sett mest mulig på kortest mulig tid. Han klarte ikke glemme Svalbard, og da sjansen bød seg flyttet han hit i juli 2010 med kone og to døtre. Siden har familien blitt større.

– Vi har en sønn på 14 måneder. Han er et lite polarmirakel. Selv om det er aldri så kaldt, må han sove ute. Det hender vi må liste ham inn i gangen når han har sovna, så han ikke fryser i hjel.

Også døtrene på ni og elleve år trives ute. Gode opplevelser er viktigere enn neglesprett.

– Det viktigste for meg er at barna blir trygge på å være ute, sier Espen.

Gjennom årene har naturforvalteren jobbet mye med andres barn og unge for å få dem ut i skogen.

– Alt skjer så fort nå. Jeg tror vi har godt av å se gjentakelsene i naturen. Ikke minst er det nyttig å reflektere over hvor vi kommer fra. Stubbefilosofi er bra.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Kong Kyrre

Siden april har saks og barbermaskin ligget urørt. Kyrre Stræth Fledsberg skal vise datteren hvordan Harald Hårfagre så ut.

Peiser på

Flymekaniker Marcus Krogtoft (33) lærer seg noe nytt hvert år.

Hjerterdamen

Hilde Jørgensen (47) i Kings Bay er trolig den første du møter.

IT-sjiraffen

Gjør det morsomt i hverdagen med kostymer.

Kickboksing-ambassadøren

Serbiske Dragan Petrovic kom til Svalbard for under tre måneder siden og er allerede i gang med å starte verdens nordligste kickboksing-klubb.

I sine aller beste dager

Abhay Prakash fra India tar fag ved Unis og tror han nå lever de beste ukene i sitt liv.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!