Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Startet med en «gnekkarstaur»

Jovna Zakharias Dunfjell er sametingsrepresentant og fersk oganist i Svalbard kirke. FOTO: Geir Barstein

Startet med en «gnekkarstaur»

Jovna Zakharias Dunfjell (31) har alltid fnyst av dem som trenger håndkrem. Som ny organist i kirka måtte han imidlertid krype til korset.

– Det er jo så tørt her oppe, utbryter han og ler.

– Og det er også grunnen til at vi må ha et digitalt orgel i kirka. Et instrument med treverk, piper og belger overlever ikke. Det e' itj liv laga og bli' bærre prakk! sier han på framtredende trondhjemsk, etter å ha bodd der i mange år, men med hint av Snåsa hvor han er opprinnelig er fra. Musikken sto hele tida sentralt i oppveksten.

– Det startet i sin tid med fiolin eller «gnekkarstaur» som bror min kalte det. Senere fikk jeg mast meg til et keyboard, sier han.

Keyboard ble til piano og lære hos den lokale organisten. Da ble veien kort til å sette seg bak tangentene på det han kaller «Dronningen av alle instrumenter».

– Et orgel er som et helt orkester i seg selv. Du har et kjempebredt repertoar, fra det sarte og sprøe, til det majestetiske hvor du drar alt du har ut av pipa, sier han.

Dunfjell har bare vært på Svalbard en måneds tid, men ser ikke for seg at han drar tilbake til organistjobben i Rissa, hvor han fikk ett års permisjon, med det første.

– Lufta er helt annerledes her, og jeg har allerede fått noen fantastiske naturopplevelser. Jeg var en sving i Oslo i forrige uke, og satt bare og lengtet tilbake, sier han.

– Jeg tenker allerede nå at jeg ikke vil tilbake, iallfall ikke om ett år. Kanskje fem? Vi får se. Jobben her er fast, og jeg sitter til jeg selv har lyst til å dra, smiler han, og legger til at han allerede har sondert ut kormulighetene her i byen.

– Jeg har vært innom Mandskoret og så vidt snust på Blandakoret. Også hører jeg rykter om at det blir revy etter hvert. Slike ting synes jeg er moro. Jeg elsker å stå på scenen.

Sang og musikk er ikke alt som engasjerer. Som sørsame er han aktiv i politikken, og ble i 2013 valgt inn som sametingsrepresentant for Åarjeg-Saemiej Gielh (ÅaSG).

– I forkant av valget i 2009 opplevde jeg og flere andre at det ble en forgubbing i den sørsamiske valgkretsen. Så vi startet vår egen liste, Den sørsamiske røst. Vi er en minoritet i minoriteten, og når det for eksempel snakkes om samer i media, er det nesten alltid snakk om nordsamisk, sier han.

Dunfjell har ennå ikke rukket å sette seg inn i lokalpolitikken i Longyearbyen og det nært forestående valget, men har registrert én ting:

– Jeg ser det er tre partier som er veldig like, og ett som staker ut en annen kurs. Og jeg tenker at det er spennende, men har vi kommet dithen at vi er klare for en annen kurs? spør han.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Reiser på slutt etter 33 år

Tove Bendiksen (41) har bodd i Longyearbyen siden hun var 8 år gammel. Nå er hun klar for å prøve noe nytt, og reiser på slutt.

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!