Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Skjeggebus(s)

Wiggo Antonsen trives bak bussrattet i Longyearbyen, med guiding, skyssing og alle «fyllikene». FOTO: Christopher Engås

Skjeggebus(s)

Wiggo Antonsen kjører buss, og blir beundret for skjegget sitt.

– Ja, du kan tro det har vært mye med det skjegget mitt. Når jeg er på Hurtigruta, kommer turister bort til meg og tror først at jeg er kapteinen. Så vil de bli tatt bilde av med meg, humrer 56-åringen under kasjettlua.

Til daglig er Wiggo å se bak rattet på minibussen til Svalbard Maxi Taxi, en jobb han har hatt i fire år nå. At han begynte i skyssbransjen er egentlig en tilfeldighet.

– Tidligere drev jeg med helsetransport på Østlandet, og så har jeg drevet med logistikk for store firma som blant annet Dell, Hennes & Mauritz og Norsk Stål, sier Wiggo.

Hans tidligere karriere besto i mer enn å sørge for transport sv folk som skal fra Huset til Gruvedalen. Da var det snakk om transporter fra for eksempel Kina til Amerika. Men Wiggo savner ikke de dagene.

– Det ble for stort. Selskapet jeg jobbet for ble en del av DHL til slutt, og da ble det ikke morsomt lenger. Et kjært minne jeg har fra tiden i logistikkbransjen er Tollvesenets elektroniske transitteringssystem, sier Wiggo flirende klart ironisk bak skjegget.

Nå trives han bak bussrattet på Svalbard, hvor han, for å bruke hans egne ord, får drive med guiding, skyssing og «alle fyllikene». En kollega av Wiggo ble feilaktig tatt for å være psykolog av noen journalister som jobbet for Norwegian tidligere i år, men 56-åringen skjønner faktisk at det går an.

– Man kan flire av det. Men i mange tilfeller er timesprisen den eneste forskjellen på å være psykolog og drosjesjåfør. Jeg har flere ganger opplevd å bli tilkalt av folk som ikke skal noe spesielt sted, men som bare ønsker seg noen å snakke med. Og folk snakker om så mangt. Om middagen sin, om ekteskapet og om hva de henger på veggene sine, forteller Wiggo og avslører at Sysselmannens nye båt er blitt et yndet samtaleobjekt i drosjebilene når folk kjøres hjem seint på kveldene.

Han trives også med å guide turister. Selv om langt fra alle av sorten alltid framstår som veldig opplyste.

– Den klassiske forespørselen, som kommer hvert år, er turister som ønsker at jeg skal kjøre dit de kan se pingviner. Det har skjedd to ganger så langt i år. I tillegg vil mange naturligvis se isbjørn. Noen tror at isbjørnen står rett bak fareskiltet i Adventdalen, sier han.

Selv er ikke Wiggo på Svalbard for å se isbjørn. Han fikk nok av vill natur i løpet av ti år med fire til seks ukers obligatorisk øvelse i felt i Forsvaret, og har slitt ut seks hunder i sitt tidligere liv. Det er de nære ting som teller nå. Et godt arbeidsmiljø, og Claudia, som han i sin tid traff mens han var på ferie i Columbia.

– Vi har vært gift i fem år nå, og i høst fornyet vi våre ekteskapsløfter i Svalbard kirke. Vi inngikk en ny femårskontrakt, flirer Wiggo bak skjegget.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!