Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Skjeggbusen

Her går Kåre fra glattbarbert til skjeggebus i løpet av seks måneder. FOTO: Privat

Skjeggbusen

Det har blitt tradisjon for Kåre Holter Solhjell å spare skjegget når han går i gang med et Hopen-opphold.

Tekst:

Publisert:

– Det er mest for moro skyld. For man må jo ha langt skjegg når man befinner seg langt ute i ishavet, sier Kåre Holter Solhjell, stasjonssjef ved Hopen meteorologiske stasjon.

Han gikk nylig inn i sin sjuende sesong på den smale øya sørøst for Edgeøya. Hvert opphold pleier han å spare skjegget fra første dag. Det ble en prøvelse da han i fjor sommer måtte fortsette som stasjonssjef noen måneder til på grunn av manglende rekruttering. Til slutt ble skjegget ni måneder langt – et slags skjeggesvangerskap.

– Hvorfor kommer du stadig tilbake til Hopen?

– Det handler mye om naturopplevelsen. Jeg er fascinert av mørketid, isdrift og isbjørner. Kombinert med den isolasjone man finner på Hopen fører det til at jeg stadig drar tilbake hit, sier han.

Solhjell har sett minst 500 isbjørner, mange av dem fra stuevinduet på stasjonen.

– Det har blitt mange knallskudd opp gjennom årene, sier han.

Dessuten har han saumfart nesten hver meter av den 3,3 mil lange øya, inkludert en systematisk gjennomgang av alle skar som skjærer inn i Hopen. For tiden er han den mest erfarne hopianeren i drift.

– Jeg liker kontrasten mellom livet jeg har hjemme og det jeg har her, sier han.

Hjemme er Oslo, til og med på tjukkeste Grünerløkka. Bygutten, som han kaller seg selv, har jobbet i Nordsjøen og på Meteorologisk institutt på Blindern.

– Første gang jeg kom hit, var det som å komme til månen. Jeg fikk prøvd meg på mye jeg ikke har gjort hjemme, som å kjøre traktor og sveise.

SE KÅRES FORVANDLING FRA GLATTBARBERT TIL SKJEGGEBUS HER! (EKSTERN LENKE)

En annen ting han fikk prøvd seg på, var å lage avis. Han er grunnlegger av Hopen Times, som begynte som et reisebrev til venner og kjente, og nå er et gløtt inn i det isolerte samfunnet for alle som vil – og noen som ikke vil.

– Det er en ganske uhøytidlig publikasjon, med påtvugne abonnenter. Det betyr at folk jeg mener bør lese den blir satt opp på abonnementslista. Avisa har et internasjonalt tilsnitt, og finner veien til både Tyskland og Brasil, sier han.

Nyttårsaften ble feiret på Hopen som alle andre steder. Et par knallskudd i været og en hel kalkun på fire mann. Ikke uventet ble det rester til dagen etterpå. Dessuten er det en fast tradisjon mellom Bjørnøya og Hopen er at hver stasjon skriver en sang til de andre. Den fremføres så over radioen.

– Så det var mulig for fiskerbåtene lytte?

– Ja, men da må man vite hvilken frekvens vi er på, og det er hemmelig. Jeg kan vel innrømme at det er nidviser det går i.

– Får vi høre et utdrag?

– Nei, det er også strengt hemmelig.

Solhjell tar en sesong av gangen, og vet ikke om han kommer tilbake til Hopen igjen etter han er ferdig til sommeren. Til tross for flere år på en av Svalbards øyer, har han aldri vært i Longyearbyen.

– Men jeg tenker litt på om jeg skulle ha prøvd å bo der. Jeg må bare finne meg en jobb, sier han.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Kong Kyrre

Siden april har saks og barbermaskin ligget urørt. Kyrre Stræth Fledsberg skal vise datteren hvordan Harald Hårfagre så ut.

Peiser på

Flymekaniker Marcus Krogtoft (33) lærer seg noe nytt hvert år.

Hjerterdamen

Hilde Jørgensen (47) i Kings Bay er trolig den første du møter.

IT-sjiraffen

Gjør det morsomt i hverdagen med kostymer.

Kickboksing-ambassadøren

Serbiske Dragan Petrovic kom til Svalbard for under tre måneder siden og er allerede i gang med å starte verdens nordligste kickboksing-klubb.

I sine aller beste dager

Abhay Prakash fra India tar fag ved Unis og tror han nå lever de beste ukene i sitt liv.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!