Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Savnet mørketiden

Unn Martinsen valgte bort varme temperaturer i Kragerø til fordel for folket i nord. FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Savnet mørketiden

– Svalbard er mitt Columbi-egg, forteller Unn Martinsen.

„Som sektorsjef for oppvekst og kultur i Longyearbyen lokalstyre får Unn Martinsen oppleve så mangt.
– Noe av det morsomste med jobben er å bli invitert til forestillinger og annet i barnehager, skolen og i kulturskolen. Vi har jo en fantastisk kulturskole her oppe, de får til så utrolig mye!

Da Martinsen snublet over stillingsutlysningen i fjor tok det ikke lange tiden før hun ringte nordover.

– Jeg måtte jo tenke meg litt om, men jeg savnet både midnattssola og mørketid. Da bodde jeg jo i Kragerø, men jeg har bodd i Troms og Finnmark i mange år. Det er noe spesielt med folkene her nord - de er åpne, umiddelbare, og tydelige. Når det skjer noe her, skal alle få være med. De som er her har positiv bagasje, og er ressurssterke folk. Det er utrolig spennende å arbeide med kultur, og det er jo så viktig for folk!

Selv driver Martinsen med kulturskaping også på sin egen fritid.
– Den andre dagen jeg var her oppe startet jeg i kor, og fikk være med på Messiasoppsetningen. Nå er jeg også med i storband, som er veldig kjekt! De som driver og står på for kulturen her, er gull verdt! Hun beskriver Svalbard som en metropol, og forteller at du får se det samme her som i en by med 50.000 innbyggere.

– Vi har like mye kultur, vi har flotte restauranter og kafeer, og vi har mange besøkende som kommer og drar. Vi har mange nasjonaliteter, all naturen rett i nærheten, og alle muligheter. Det er umulig å komme hit og ikke finne et tilbud som passer deg! Svalbard er litt som et Columbi-egg! Her på Svalbard både kommer og går turister, forskere, og arbeidere. Dermed er folk på Svalbard gode på å både ønske folk velkommen og si adjø, mener Martinsen. På spørsmål om hun savner noe ved fastlandet forteller Martinsen at hun savner familie og venner, men at hun selv føler seg bare mer og mer til rette.

– Nå har jeg fått opp bilen min, og i august kommer mannen min, som også har fått seg jobb her oppe.
- Det er jo viktig å ta noen avbrekk til fastlandet av og til, spesielt på vinteren, men jeg synes for eksempel at både midnattssol og mørketid har sin sjarm og sine positive sider. Nå har jeg kjøpt meg dagslyslampe for vinteren, så nå skal jeg klare meg, ler Martinsen.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!