Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Reiser på slutt etter 33 år

Etter 33 år i Longyearbyen bytter Tove Bendiksen (41) ut taubanebukker med storbylivet i Oslo. FOTO: John Christian Nygaard

Reiser på slutt etter 33 år

Tove Bendiksen (41) har bodd i Longyearbyen siden hun var 8 år gammel. Nå er hun klar for å prøve noe nytt, og reiser på slutt.

Tekst:

Publisert:

– Jeg husker jeg var sint da pappa fikk seg jobb på Svalbard og vi skulle flytte hit. Men nå ser du jo hvordan det har gått, sier Tove og ler.

Familien flyttet opp til Longyearbyen i 1983. Faren Thor hadde fått seg jobb i banken, og og moren Birgit var hjemme med lillesøster Berit den første tiden, før hun senere fikk seg en vaskejobb.

Tove skulle akkurat begynne i andre klasse på barneskolen, og heldigvis fikk hun seg fort ei god venninne. Da begynte hun å trives i Longyearbyen.

– Jeg har veldig mange gode minner fra barndommen her. Det var en litt annen by enn det er i dag. Jeg husker det fortsatt gikk kibber med kull gjennom byen og at vi hentet brød og melk på det gamle bakeriet i nærheten av Svalbard kirke.

Etter 33 år reiser moren og faren også nedover. Lillesøsteren flyttet til Oslo som 18-19 åring, og Toves sønn Andreas på 19 år har flyttet hjemmefra.

– Derfor tenkte jeg at nå er tiden inne for å prøve noe nytt. Nå blir det ikke flere Bendiksen igjen her oppe, sier Tove og smiler.

Siden 1995 har hun jobbet i Svalbardbutikken, de siste ni årene i butikkens kiosk på Svalbard lufthavn. Nå har hun solgt leiligheten, sagt opp jobben, og flytter til Oslo.

– Jeg skal bo hos søsteren min til jeg finner meg en ny jobb. Jeg har tantebarn i Oslo og mange venninner der, så det gleder jeg meg til. Jeg har stortrivdes i jobben og i Longyearbyen, men følte det var noe jeg hadde lyst til å prøve.

– Hva tror du blir den største kontrasten med å bytte ut Longyearbyen med Oslo?

– Den største kontrasten blir nok at det er så mye folk der. Her hilser du på «alle», og det lille tette miljøet forsvinner når man drar til en storby.

Noe hun ser frem til, er å gå en tur i naturen uten å måtte ha med seg følge med våpen.

– Jeg kan ikke skyte! Jeg har vært på skytekurs en gang, og da var jeg så blå i skuldra etterpå at jeg fant ut at det ikke var noe for meg. Men jeg burde vel ha lært meg det etter så mange år her oppe, sier Tove og ler.

Den 20. oktober setter hun seg på flyet sørover. Men konteineren som står pakket med ting blir værende til Tove finner seg ny jobb. Eller finner ut at hun reiser tilbake.

– Den blir enten sendt nedover til våren, eller pakket ut igjen der den står. Men jeg føler at jeg skylder meg selv å prøve. Hvis det ikke går, kan jeg alltids reise hjem. Svalbard forsvinner ikke.

– Så det er Longyearbyen som er hjem?

– Det her er hjemme. Her har jeg vokst opp og bodd lengst.

– Hva kommer du til å savne mest?

– Det er folkene jeg kommer til å savne mest. Plassen også. Men det er folkene det blir tyngst å reise fra. Helt klart.

Siste nytt i Baksiden

Peiser på

Flymekaniker Marcus Krogtoft (33) lærer seg noe nytt hvert år.

Hjerterdamen

Hilde Jørgensen (47) i Kings Bay er trolig den første du møter.

IT-sjiraffen

Gjør det morsomt i hverdagen med kostymer.

Kickboksing-ambassadøren

Serbiske Dragan Petrovic kom til Svalbard for under tre måneder siden og er allerede i gang med å starte verdens nordligste kickboksing-klubb.

I sine aller beste dager

Abhay Prakash fra India tar fag ved Unis og tror han nå lever de beste ukene i sitt liv.

Altmuligdamen Åsne

Hun sitter ikke bare på kontoret. I Ny-Ålesund må alle gjøre litt av hvert.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!