Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Polardachsforeningen

Sissel R. Kjøsnes (t.v.) og Elisabeth Martinsen storkoser seg med sine små kanindachser på Svalbard, selv om de må ha genser og jakke på seg om vinteren. Hundene heter Non Stop (f.v.), Q-tips og unik. FOTO: Christopher Engås

Polardachsforeningen

Kanindachsene har funnet seg godt til rette 78 grader nord – selv med tynn pels og 15 centimeter lange bein.

Du har kanskje sett dem, trippende på sine korte bein i Longyearbyen. Nysgjerrige, kjappe og spretne. Men totalt uten naturlig tilhørighet i det karrige klimaet her nord.

– De har absolutt ingen egenskaper for polare strøk, sier Elisabeth Martinsen.

– Når det blir kaldere må de ha på seg klær. Mine har mariusgenser og islandsgenser. Og så har de bobledekken, legger hun smilende til.

Martinsen er fullt klar over at hennes to hunder, Q-tips (2) og Unik (7 mnd), får folk på gata til å trekke på smilebåndet.

Sissel R. Kjøsnes fikk sin hannhund Non Stop (2) oppover i sommer, og har merket det samme.

– Men det er nesten sånt som vi må forvente. Kanindachser er ikke akkurat polarhunder, og de egner seg ikke til å trekke noe som helst. Men de er gode hunder for vårt bruk, sier Kjøsnes.

Både Martinsen og Kjøsnes er travle småbarnsforeldre, og det er i den sammenheng at de små hundene viser seg å være helt ideelle.

– Kanindachsene våre går veldig godt overens med små barn. Dessuten gjør barna at vi er i en livssituasjon der vi ikke kan gå lange turer med hunden hver dag. Disse hundene klarer seg med et par runder rundt huset hvis det skulle bli dårlig med tid en dag. Men ikke for det, de kan gå lange turer også, sier damene.

Bare sist uke gikk hundene turer til Gruve 6 og til Gruve 5. Og opp på Platåfjellet.

– Non Stop var faktisk på en sju timer lang tur denne uken. Han er en stor hund i en liten kropp, sier Sissel.

– Hva er bakdelen med å ha en stor hund i en liten kropp?

– Det må være at de er litt forvirret i forhold til sin egen størrelse. Hvis det kommer store hunder kan de finne på å bjeffe og tøffe seg, selv om de nok ville tapt en slosskamp. Hannhunden min har kort og godt ikke sett seg i speilet, humrer Sissel mens Non Stop tar til å bjeffe og knurre tøft og hardt mot ei dame med barnevogn som går forbi.

– Hva ville de sagt selv hvis de kunne svart på hvordan de trives på Svalbard?

– Vi fryser, kom og kos med oss.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!