Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hjerter i gull

Nøkkelen til et godt ekteskap er å ha respekt for hverandre, og å være snille, avslører Sigrun og Ole Kristian Jørgensen. – Så går det nå litt opp og litt ned, sier hun. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Hjerter i gull

De spiste pølser og potetstappe under bryllupsmiddagen i Bjørndalen for 50 år siden. Forrige helg feiret de med 36 gjester.

– Vi har nettopp kommet fra hundesledetur. Det var heftig, sier Sigrun Jørgensen.

Det er 20 minusgrader og blåser surt denne fredagen.

– Vi har ikke frosset, vi fikk mye klær på, så det gikk fint, legger hun til.

Mannen Ole Kristian (81) holder et høreapparat i den ene hånden. Hun sier hun er 79, han hører 69 og irettesetter henne.

– Jeg sa 79, sier hun.

– Vi har vært gift i 50 år, så vi har lov til å krangle litt, smiler mannen.

De sitter på hotellrommet og har en luke på 40 minutter fra de har kommet fra hundesledetur og til de skal inn i Adventdalen for å inspisere festlokalene til gullbryllupet.

Lørdag 29. januar 1965 giftet de seg for første gang. I Svalbard kirke, i all hemmelighet.

– Jeg jobbet fram til lunsj, og så dro jeg og giftet meg, minnes Ole Kristian.

Så kjørte de bil til Hotellneset og gikk videre på ski til en hytte i Bjørndalen. Bryllups­middagen besto av pølser, potetstappe og sjampanje.

De traff hverandre på båten «Binny» sommeren 1963, på vei til Longyearbyen.

– Jeg hadde vikariat i Stockholm. Jeg så de søkte etter folk på Svalbard, og søkte, sier Sigrun som var operasjonssykepleier.

Hun og venninnen Reidun Håheim fikk begge jobb.

Ole Kristian skulle egentlig på en liten svalbardekspedisjon, som gikk i vasken.

– Jeg ønsket å dra til Svalbard likevel, og forhørte meg med Store Norske. De spurte meg hva jeg kunne. Jeg hadde nettopp lest Hamsun og sa at jeg kunne alt mulig, sier han.

Ole Kristian fikk først jobb med å kjøre ut varer fra Provianten. Så ble han bus i Gruve 5.

Kjærester ble de litt etter hvert.

– Vi fant ut at vi begge likte å gå tur, og hadde samme interesser. Jeg kan ikke fortelle noen store greier om hvordan det skjedde, sier Sigrun.

– Du vet, Svalbard var noe helt annet den gangen. Alle kjente alle. Vi hadde mye til felles, kirka, vi gikk på leikarring, og gikk på tur, legger han til.

I august 1965 flyttet de til Bergen. Han studerte til ingeniør, og fikk jobb i kommunen. Hun jobbet som operasjonssykepleier på Haukeland sykehus.

I 1990 var de tilbake på Svalbard for å feire sølvbryllup. I 1995 leide de båt i Tromsø, fikk med seg mannskap og dro på ekspedisjon.

Nå er de tilbake for å feire kjærligheten for tredje gang, denne gangen med familie og venner, til sammen 36 gjester.

– Vi sa til dem at de ikke har opplevd Arktis, om de ikke har vært her om vinteren, sier Ole Kristian.

– Vi får håpe de ikke fryser, sier Sigrun.

– Vi får håpe de fryser litt, så de skjønner de er i Arktis, sier mannen.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Reiser på slutt etter 33 år

Tove Bendiksen (41) har bodd i Longyearbyen siden hun var 8 år gammel. Nå er hun klar for å prøve noe nytt, og reiser på slutt.

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!