Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fuglefangerne

Norith Eckbo (t.v.) og Ane Haarr skal til Ny-Ålesund for å forske på fugler og miljøgifter. Her varmer de opp med et besøk hos ærfuglene som slapper av ved hundegården. FOTO: Geir Barstein

Fuglefangerne

Det står generelt dårlig til med verdens sjøfugler, og noe av grunnen finner du på badet ditt. Norith Eckbo (28) og Ane Haarr (26) er på Svalbard for å finne ut mer.

Arktis er vakkert, men under vannoverflaten lurer en usynlig morder. Havet i nord er en oppsamlingsplass for miljøgifter fra en hel verden. Sjøfugl er en av endestasjonene.

– Giftene brytes ikke ned, men akkumulerer seg oppover i næringssystemet. Siden fuglene er langt oppe i den, inneholder de et høyt nivå av miljøgifter, sier Norith Eckbo (28) og Ane Haarr (26), henholdsvis doktor- og masterstudent i økotoksikologi ved Universitetet i Oslo.

– Sjøfugler er på en måte varslerne som sier ifra om hvordan det står til med havets helse, sier studentene, som denne uka reiste til Ny-Ålesund og Kongsfjorden for å fange og ta prøver av storjo, teist, ærfugl, krykkje og polarmåke. Mens skrekkeksemplene før har vært insektsmidler som DDT og industrikjemikaliet PCB, har mye av problemet nå skiftet til mer hjemlige produkter som alle har et forhold til.

– Nivået til mange av de «klassiske» miljøgiftene, de som har blitt regulert, har gått ned. Men de har blitt erstattet av nye, ofte fra hverdagsprodukter som klær og sminke, sier Norith.

Hun skal sammenlikne giftnivået i fugler fra Svalbard med pingviner og sørjo på Antarktis – på mange måter det geografiske negativbildet av Arktis. Mens Arktis er et islagt hav omringet av land, er Antarktis et islagt land omringet av vann.

– Derfor er det bedre beskyttet mot miljøgifter enn her oppe, men det betyr ikke nødvendigvis at effekten på dyrelivet er mindre. Det avgjørende kan være «cocktailen, altså blandingen fuglene får i seg, ikke dosen, sier hun.

Et åpent spørsmål er hvordan konsekvensene blir for fuglebestanden på sikt. Kongsfjorden har vært hyppig frekventert av fugleforskere i mange år, og Eckbo og Haarr får dermed et godt sammenlikningsgrunnlag fra tidligere tider.

De håper å fange 10 til 15 individer av hver art.

– Vi skal blant annet ta blodprøver, merke og veie dem, sier Haarr, som deltar i et prosjekt som skal analysere DNA-et.

– Vi ser da etter skader som kan skyldes giftene, sier hun.

De håper å fange 10-15 individer av hver art – med et trykk på håper.

– De er smarte dyr. De går ikke i den samme fella to ganger, så vi håper egentlig at vi møter mange naive fugler, ler de.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!